Manglende tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse
Flere studenter med funksjonsnedsettelse ved Universitetet i Bergen (UiB) får ikke tilretteleggingen de har krav på. UiB må bli flinkere til å opplyse om tilretteleggingsmulighetene, og til å gjennomføre det når studentene krever det.
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Jussformidlingen erfarer at enkelte studenter med funksjonsnedsettelse møter motvilje fra fakultetene når de skal søke om tilrettelegging.
Det skjer til tross for at studenter med funksjonsnedsettelse har krav på tilrettelegging som ikke innebærer en «uforholdsmessig byrde» for universitetet etter likestillings- og diskrimineringsloven § 21. Det vil enkelt sagt si at UiB plikter å gjøre det de kan for å sikre tilrettelegging, og at de må en veldig god unnskyldning til for å la være.
Dersom en form for tilrettelegging er relativt teknisk og økonomisk enkel, skal det mye til for at det å gjennomføre den utgjør en «uforholdsmessig byrde».
Et eksempel på tilrettelegging som er relativt teknisk og økonomisk enkel, er videoopptak av forelesninger. Pandemien viste at UiB har mulighet til å ta videoopptak av forelesninger. Slik tilrettelegging kan nok ikke sies å være en «uforholdsmessig byrde» for Universitetet.
Videoopptak praktiseres i en rekke fag, men langt fra alle.
Men til tross for at videoopptak ikke virker å være en stor sak å få til, opplever vi altså i Jussformidlingen at studenter møter motstand når søker om å realisere tilretteleggingen de har krav på.
En anonym student som Jussformidlingen har vært i kontakt med, har flere ganger søkt om tilrettelegging i form av tilgang på videoopptak av undervisningen. Vedkommende kan ikke møte fysisk til forelesningene på grunn av sykdom og behandlingen av den.
Studenten har fått avslag hver gang. Og det endte med at vedkommende ikke tok skriftlig eksamen våren og høsten 2023.
Gjengangeren i begrunnelsen på avslaget er at videoopptak undergraver forelesninger som interaksjonsform, og at det går negativt utover fagmiljøet å tilgjengeliggjøre forelesningsvideoer.
Når studenten så har klaget til klagenemnda, har begrunnelsen for avslaget vært at «UiB ikke [ikke har hatt] en god teknisk og praktisk løsning for deling av opptak med enkeltstudenter, noe som har medført at eventuelle opptak har blitt gjort tilgjengelig for alle studenter på emnet. Dette har gjort at opptak av undervisning i praksis har medført en digitalisering av hele emner, noe som igjen har bidratt til å styrke de faglige utfordringene […].»
Det å ikke ha tilgang til videoopptak går negativt utover funksjonsnedsatte studenters evne til å delta på studiet på lik linje med alle andre. Resultatet av universitetets avgjørelser er at funksjonsnedsatte studenter som ikke kan møte fysisk til forelesninger, stiller faglig svakere enn resten av studentmassen.
Funksjonsnedsatte studenter straffes for at universitetet ikke har gode tekniske løsninger.
Mange av disse studentene kjenner heller ikke til rettighetene sine. I 2020 lå andelen funksjonsnedsatte i det norske samfunnet på 18% i aldersgruppen 15 til 66 år. Dette tilsvarer ca. 636 000 mennesker. I 2018 meldte 25% av studentmassen at de hadde en funksjonsnedsettelse. Det er dermed klart at det er mange studenter som kan ha et tilretteleggingsbehov.
UiB må i større grad opplyse studentmassen om mulighetene for tilrettelegging, gjerne i form av en kampanje eller lignende for å sette lys på ulike tilrettelegginger studentene kan ha krav på. Så må de i neste rekke sørge for å gjennomføre slik som de plikter etter uhl. § 21.
Tilrettelegging letter studiehverdagen til studenter med funksjonsnedsettelser, og skaper et mer inkluderende studiemiljø.
Tilrettelegging er UiB sin plikt.
