Slik går det med klimaarbeidet til UiB

Tilbake i 2018 vedtok UiB et mål om å bli klimanøytrale innen 2030. 89 prosent av utslippene skal kuttes, de resterende elleve prosentene skal kompenseres for med kjøp av klimakvoter.

Utover det overordnede målet har UiB satt seg enkelte delmål. 

•  Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025 gjennom en årlig gjennomsnittlig reduksjon i CO₂ på 10 prosent. 

•  Energibruk skal reduseres med 30 prosent innen 2025. 

•  Utslipp fra varer og tjenester reduseres med 40 prosent innen 2025. 

•  Areal skal reduseres med 10 prosent innen 2030. 

Målene er satt med 2018 som basisår. 

Ifølge det nyeste klimaregnskapet har UiB så langt bare kuttet elleve prosent. 

Studvest har regnet ut hvordan UiB ligger an med tall fra klimaregnskapet til UiB fra 2018 til 2022. Under pandemien var utslippene naturlig nok betydelig lavere, men ligger nå på et tilsvarende nivå som 2019.

Siden 2018 er:

- Utslipp fra reiser er kuttet med 47 prosent.

- Energibruken er redusert med 12 prosent.

- Utslipp fra varer og tjenester har økt med 0,24 prosent.

I snitt ligger det årlige utslippskuttet på 2,7%. 

Fortsetter denne utviklingen ser ikke UiB ut til å nå målet før etter 2050. 

Det er her viktig å merke seg at klimaregnskapet ikke gir et like nøyaktig bilde av alle underkategorier. Når det kommer til «varer og tjenester» er avtrykket regnet ut basert på hvor mye penger UiB har brukt.

Hogne Nersund Larsen i Asplan og Viak som har utarbeidet klimaregnskapet UiB, mener det ikke går på bekostning av helhetsinntrykket. 

– Bredden i hvor mange forskjellige ting et universitet kjøper inn er å regne for så stor at anslaget her skal være ganske presist, sier han til Studvest.

Lik tendens ved andre Universiteter

UiO og NTNU har også planer om å bli foregangsuniversiteter innen bærekraft. 

Tall fra Klimakost, utviklet av Asplan Viak, viser at UiO har redusert utslipp med åtte prosent i perioden 2018 til 2022. 

På NTNU sin egen nettside viser de til en nedgang på 19,7 prosent fra 2019 til 2021. 

NTNU har ikke nyere tall tilgjengelig. De tre universitetene har også ulike klimamål. 

– Kuttes i sneglefart

Leder i Spire Bergen, Mona Vølstad, er klar på hva hun mener om klimakuttarbeidet til UiB.

– UiB har et stort ansvar, og potensial til å kutte mye. Men det er åpenbart at UiB ikke gjør nok. Det kuttes i sneglefart.

Spesielt bekymret er hun for hvem UiB legger ansvar for utslippskutt på. Hun er veldig kritisk til den planlagte konkurransen bærekraftspilotene ved UiB har initiert der studenter skal konkurrere i å kutte mest utslipp. 

– At UiB på denne måten lemper ansvaret og byrden for klimatiltak over på studentene isteden for å kutte nok selv er en enorm ansvarsfraskrivelse. 

Må være mer bestemte

Studentrepresentant i universitetsstyret, Victor Botnevik ser med en viss oppgitthet på UiBs klimaarbeid.

– Engasjementet i styret er ikke overveldende. Det virker som det er ulike oppfatninger om hvor ambisiøse UiB skal være i klimaarbeidet. Det kan synes at engasjementet er lavest hos styremedlemmene uten tilknytning til universitetet. 

– Hva kan UiB gjøre videre? 

– Det er viktig å understreke at UiB gjør mye bra. Likevel tror jeg vi må være mer bestemte. Der har universitetsstyret en sentral rolle. Vi bør nok også være mindre opptatt av å overbevise alle andre om at vi er et grønt universitet og heller jobbe for å faktisk bli det. Til slutt må vi tåle å være ærlige om hvorfor vi ikke har kommet lengre enn vi har.  

Etter sommeren kommer en ny handlingsplan for klimaet hvor klimaregnskapet skal behandles. Botnevik sier det er mulig at nåværende mål blir revidert. 

– Det er krefter i styret som ønsker å revidere klimamålene. Frykten er at dersom UiB ikke når målene sine vil det bli mye dyrere om man må kjøpe flere kvoter enn det er planlagt for. Dette kan gå på bekostning av andre viktige prioriteringer. 

Etter planen skal de resterende elleve prosentene kompenseres for i form av klimakvoter. Det vil koste universitetet over fem millioner kroner med nåværende pris for klimakvoter. Prisen på kvoter stiger for vært år, så den endelige prislappen i 2030, vil være høyere.

– Jeg deler bekymringen om økte kostnader ved kjøp av klimakvoter dersom vi ikke når nåværende mål. Likevel tror jeg løsningen er å intensivere det eksisterende arbeidet som gjøres, ikke revidere allerede etablerte mål.

– Har UiB tilstrekkelig oversikt over eget klimafotavtrykk?

– Nei, ikke ennå. Klimaregnskapet gir et for lite nyansert bilde av akkurat hvor vi kan forbedre oss. Men det er krevende arbeid og universitetet jobber med å få bedre oversikt over nøyaktig hvor klimaavtrykkene befinner seg, og hvor store de er.

Strengere krav

Leder for Studentparlamentet, Kaja Hovdenak, er kritisk og mener at UiB må gå foran som et godt eksempel.  

– Det går alt for sakte. De må ta noen grep, sier hun til Studvest.

  – Hvordan skal de bli bedre?

– Først og fremst må de stille strengere krav til leverandører. Også er det et stort forbedringspotensiale når det kommer til å drive gjenbruk når man omdisponerer eller bygger nye bygg. 

Hovdenak mener også at UiB bør bli flinkere til å legge til rette for klimavennlige reiser for ansatte.

– Klimahensynet må også inn her. Per nå vektlegges bare pris.

Hovdenak mener også at UiB må tilrettelegge bedre for at studenter og ansatte kan sortere avfallet sitt.

– Det står allerede i handlingsplanen. I tillegg må mengden emballasje på innkjøp med i beregninga dersom man skal få ned avfallsmengden. 

Miljøkordinator ved UiB er ganske fornøyd

Miljøkordinator ved UiB Helene Wiken sier til Studvest at med de ressursene de har er hun fornøyd med klimaarbeidet til UiB.

– Vi har fått til mye bra og ligger godt an på tre av fire delmål. Også har vi tiltak som engasjerer studenter og ansatte som for eksempel klimafondet, grønt masterstipend og bærekraftspilotene,  forteller hun.

Wiken vedgår likevel at de ideelt sett skulle vært lengre på vei med tanke på det overordnede målet og ønsker å se at universitetsstyret tar større grep. 

Videre mener hun klimarapporten ikke presist nok viser hvordan det går.

– Spesielt når det kommer til utslipp fra varer og tjenester. Denne kategorien er for det meste basert på det økonomiske regnskapet. Det gjør at effekten av tiltak ikke alltid fanges opp. Klima og miljøvennlige varer er som regel dyrere. Dette kan slå feil ut i regnskapet.

Hvordan kan man bli bedre her? 

– Vi arbeider med å få inn mer primærdata for eksempel knyttet til byggeprosjekter, men det er ressurskrevende og kun hensiktsmessig til et visst nivå.  Da kan vi lage en tiltaksplan med tilhørende indikatorer. Men til syvende og sist er det jo tiltakene vi gjør som er de viktigste.