Studenter mer tilfreds med studiene

Studiebarometeret viser at andelen tilfredse nå er på samme nivå som før pandemien.

MEST FORNØYD: Av alle studieinstitusjoner i Bergen er NHH-studentene mest fornøyde med studiestedet sitt.
Publisert Sist oppdatert

Torsdag kom resultatene fra det årlige studiebarometeret, som viser hva norske studenter synes om studiehverdagen og kvalitet på studiet sitt.

Andelen tilfredse har økt med 6 prosentpoeng og er nå på nivå med før pandemien. 

Studiebarometeret

Siden 2013 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) undersøkt studenters trivsel gjennom studiebarometeret.

Årlig sendes et spørreskjema til rundt 70.000 studenter. Av disse var det 41 prosent som fullførte undersøkelsen. Det gir en økning på 10 prosentpoeng siden 2022. I undersøkelsen svarer respondentene på en skala fra 0,0 til 5,0. 

Nytt av året er spørsmål om valg av studiested og studieprogram, bruk av kunstig intelligens, samt gjennomføring av studieprogrammet.

Nasjonalt sier 74 prosent at de er tilfredse. 18 prosent oppgir at de er middels tilfreds, mens 8 prosent sier de ikke er tilfredse. 

Mest fornøyde er religion- og filosofistudentene, med et snitt på 4,4. Minst fornøyde er studenter på lektor- og grunnskolelærerutdanninger med et snitt på 3,45. 

Studentene studerer mindre og jobber mer

Utover tilfredshet, viser studiebarometeret også hvor mye studentene jobber med og ved siden av studiet.

– Studentenes økonomiske situasjon begrenser vår mulighet til å prioritere studiene. Dette gagner hverken samfunnet eller den enkelte student, sier Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon.

Hun viser til tallene som sier at dagens studenter jobber mindre og mindre med skole og mer og mer for å tjene penger. 

Om en sammenligner med 2019, før pandemien, viser tallene at den gjengse student jobber en time mindre med skolearbeid i uka.

Arbeidstrykket er ikke lavere av den grunn. Tid brukt på betalt arbeid har gått opp med en time i samme tidsrom. 

LANGT FRA MÅL: Sæther er bekymra for mengden studenter jobber ved siden av studiene.

Det bekymrer studentlederen. 

– De siste to årene har studiestøtten blitt prioritert når SV og regjeringen har forhandlet om statsbudsjett. Vi har tatt skritt i riktig retning, men er langt fra målet om en robust og forutsigbar studiestøtte som gir oss like muligheter til å studere. Studiestøtten må prioriteres også i de kommende statsbudsjettene.

Lite bruk av kunstig intelligens (KI)

Nytt av året er at studiebarometeret har samlet inn informasjon om bruk av KI. 63 prosent oppgir at de aldri eller sjelden bruker KI, mens 12 prosent svarer at de bruker det ofte. 

- KI er her for å bli, og studenter må få undervisning i bruk av verktøyene som de vil møte i arbeidslivet. Vi er framtidens arbeidstakere og det er vårt felles ansvar å implementere KI på en ansvarlig måte i samfunnet, påpeker Sæther.

I en pressemelding fra UiB skriver prorektor for utdanning, Pinar Heggernes, følgende:

– Vi ser at studentene er usikre på bruken av verktøy basert på KI, og de er veldig forsiktige slik at de ikke risikerer å trå feil når det gjelder innleveringer. Samtidig integrerer stadig flere av våre fagmiljø bruken av slike verktøy i undervisningen, og vi ser med glede at kunnskapen om mulighetene, begrensningene og utfordringene med disse verktøyene blir bedre kjent. 

NHH på topp

I Bergen troner NHH øverst med de mest tilfredse studentene, med et gjennomsnittlig svar på 4,3 av 5. Med det ligger NHH noe over det nasjonale snittet på  4,0.

– Tallene er veldig hyggelige! Vi er godt fornøyd, sier Stig Tenold, prorektor for utdanning ved NHH. 

Han mener det skyldes at skolen har motiverte studenter og god kontakt med arbeidslivet. 

– Dessuten har vi en aktiv studentforening og et forutsigbart studieløp. Og gode forelesere, selvfølgelig. 

BAS havner på bunn

Ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) er trenden en annen. Studieinstitusjonen var den i Norge med de mest fornøyde studentene i 2022. 

Nå er skolen på bunn av alle studiestedene i Bergen. 

Det gjennomsnittlige svaret er på 3,5. I fjor lå det på 4,8. 

– Vi har ikke gjort noen endringer i studieløpet, så vi er faktisk litt usikre på hva som har skjedd. Vi tar tallene på alvor og skal nå se nærmere hva vi bør gjøre, sier Emma Nilsson, rektor ved BAS.

BAS-studentene rapporterte også at de opplevde dårligere tilknytning til arbeidslivet enn tidligere.

– Det synes vi også er rart når de fleste lærerne har vært yrkesutøvende arkitekter halve livet. Men det kan jo ha å gjøre med et presset arbeidsmarked, forteller hun.

Powered by Labrador CMS