Thunberg-generasjonen lever fortsatt

– Om ikke i beste velgående, så i hvertfall på bedringens vei, mener klimaorganisasjonene i studentbergen.

VIKTIG Å VÆRE ORGANISERT: I følge klimaorganisasjonene i studentbergen er det lettere å være engasjert som organisert.
Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med skolevalget i fjor uttalte Unge Høyres leder Ola Svenneby at generasjon Greta Thunberg er død. Samtidig viste Opinions Ung-undersøkelse 2023 at klima og miljø er den enkeltsaken hvor engasjementet synker mest blant unge. 

Har generasjonen som demonstrerte for en bedre fremtid vokst opp og skiftet fokus til voksenlivets harde kvaler? 

Studvest har tatt en prat med noen av klimaorganisasjonene som finnes for studentene i Bergen, for å sjekke hva de driver med og hvordan det står til med engasjementet blant studentene i byen. 

Naturvern, reduksjon av forbruket og politisk påvirkning

RENE STRENDER: Naturvernstudentene har arrangert flere strandryddinger.

Johan Dalgrav (21) studerer medisin ved Universitetet i Bergen (UiB) og er leder for Naturvernstudentene, som er underlagt både Natur og Ungdom og Naturvernsforbundet. Han forteller at de blant annet har arrangert strandryddinger.

Elin Håskjold (27) er leder i Bergens studentlag for Framtiden i Våre Hender. Hun studerer bioingeniør ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Deres hovedmål er å kjempe mot overforbruket, og de har gjennomført ulike arrangementer slik som klesbyttefester og såkalte dumpster feasts. De forsøker også å bidra med politisk påvirkning.

Mona K. Vølstad (27) er leder for Spire Bergen og studerer grunnskolelærer ved HVL. Spire jobber med politisk påvirkning, verdiskapende aktivisme, og informasjons- og holdningsarbeid.

SKRIVER RESOLUSJON: Fremtiden i våre hender vil ha mer vegetarmat i kantinen.

– Vi er ikke så opptatt av hva enkeltindividet gjør, vi vil endre systemet, poengterer Vølstad.

Spire, som i likhet med de andre organisasjonene er partipolitisk uavhengig, sender blant annet inn konkrete forslag til politiske partiprogram, samt at organisasjonen sentralt ofte deltar på ulike politiske høringer. 

Vi er ikke så opptatt av hva enkeltindividet gjør, vi vil endre systemet.

Fremtiden i Våre Hender har på sin side en resolusjon til Studentparlamentet ved UiB på trappene.

– Vi har tenkt å foreslå at Studentparlamentet får gjennom at det må være minst 50 prosent vegetar eller vegansk i kantinene. Så får vi se hvordan det går, sier Håskjold. 

Merkbar nedgang etter korona

Selv om de merker det i forskjellige grader, har alle organisasjonene brukt tid på å komme seg etter pandemien.

– Vi startet litt kunstig opp igjen like etter gjenåpningen, hvor det dessverre har vært lite kontinuitet. Vi har fått til et par ting, men engasjementet har på en måte vært på et minimumsnivå, opplyser Dalgrav.

Håskjold i Fremtiden i Våre Hender supplerer:

INGEN ER PERFEKTE: I følge Vølstad er det ikke forbrukeren som skal kjenne på klimaskam.

– Jeg føler det ble en liten dupp i klimabevegelsen, men det har jo vært flere overskrifter om at det er dyrtid nå. Så folk vil kanskje heller ha en betalt jobb enn å for eksempel ta et frivillig verv, sier Håskjold.

Vølstad sier seg enig:

– Vi merker at folk kanskje har vanskelig for å ta på seg ansvar og at det er vanskelig å binde seg til noe. Men jeg føler det er litt på vei tilbake, og at folk fortsatt ser viktigheten i frivillig arbeid.

Vi startet litt kunstig opp igjen like etter gjenåpningen, hvor det dessverre har vært lite kontinuitet. 

«Generasjon Greta Thunberg» er ikke død

På spørsmål om de tror generasjon Thunberg er død, får Studvest et enstemmig nei til svar. De tror mange unge er engasjert, men at de kanskje har et litt passivt forhold til det. Samtidig tror studentlederne det er viktig å avlive noen av mytene og stereotypiene knyttet til klimaengasjement.

– Jeg tror folk vegrer seg for å organisere seg fordi de tror at de må være den perfekte forbrukeren, men det er ikke det vi er opptatt av. Folk er for eksempel redde for å si at de spiser kjøtt eller flyr hjem i ferien, men det er ikke forbrukeren som skal gå rundt og bære på den skammen, bemerker Vølstad.

Hun mener vi må kreve en politikk som legger til rette for at folk skal kunne ta de gode valgene, der det er ikke bare mennesker med tid, penger og overskudd som skal ha de mulighetene.

Jeg tror folk vegrer seg for å organisere seg fordi de tror at de må være den perfekte forbrukeren, men det er vi ikke opptatt av.

Avhengige av organisering

Dalgrav tror at man kan være engasjert uten å være organisert, men legger vekt på at det er lettere hvis man er organisert:

– Hvis organisasjonen fungerer bra, så er det noe med det å ha et fellesskap som ser tingene på samme måte. Og så har man midler, erfaring og kunnskap til å gjøre endring, noe som er vanskeligere på egen hånd, poengterer han.

– Jeg tror vi er helt avhengig av å organisere oss, konstaterer Vølstad.

På spørsmål om hva de tenker er de viktigste klima- og miljøsakene akkurat nå, trekker Dalgrav frem å stanse prosjektet Hordfast, som skal koble sammen Stord og Bergenshalvøya med en motorvei. 

– Det kommer til å øke biltrafikk – selv om man har vedtatt at man skal ha nullvekst i biltrafikken. Så egentlig er det jo halvveis ulovlig, i tillegg til at det vil bygges ned veldig mye sjelden natur, utdyper han. 

Håskjold understreker at forbruket må ned i den vestlige verden, og at det må være en rettferdig fordeling av ressursene.

Vølstad bemerker også problemet med nedbygging av natur, og spesifiserer gruvedrift på havbunnen.

– Det er fokus på kortsiktig profitt fremfor mennesker og miljø, og det er vel egentlig essensen i all politikk nå: kortsiktig profitt trumfer alt, sier hun oppgitt.

Powered by Labrador CMS