 |
Hovedfag.
- Jeg vil utfordre ideen om det normale, sier Heidrun
Holm. Hun skriver hovedfagsoppgave om sadomasochisme,
som er på Verdens Helseorganisasjons (WHO) liste
over psykiske lidelser.
|
Det er lørdag en gang i mars.
Sammen med bergensstudenten Heidrun Holm, befinner vi oss
i en pensjonistleilighet i en kommunal blokk i København.
Rundt oss sitter en gjeng partyklare mennesker i lær,
blonder og gummi, og foran et speil i gangen drar Heidrun
på seg hofteholdere og blondeundertøy. På
et bord ligger et ark. «Læder, lak, gummi, pvc,
trans/drag eller ekstreme seksuelle uttrykk», står
det. Kleskoden er streng, vi skal på fetisjfest med
sadomasochister.
Heidrun er 29 år gammel og studerer sosialantropologi
ved Universitetet i Bergen. Nå for tiden bor hun i København,
hvor hun gjør feltarbeid i en S/M-forening. Heidrun
kom til den danske hovedstaden i fjor høst, og har
det siste halvåret vanket mye på S/M- klubber
og -fester. Men hvorfor akkurat sadomasochisme? En viktig
grunn til at Heidrun ville skrive om nettopp sadomasochisme,
var at det står på Verdens Helseorganisasjons
(WHO) liste over psykiske lidelser.
– For meg er dette et etisk prosjekt, sier Heidrun, mens
de andre festdeltagerne fyker rundt for å ta en siste
sjekk på kveldens minimale og dristige outfit.
– Jeg vil utfordre ideen om det normale. Det aller meste
av forskningen som er gjort på S/M, tar utgangspunkt
i at det er en psykisk lidelse. Men jeg vil fokusere på
S/M som et sosialt, kulturelt og seksuelt fenomen, og ta utgangspunkt
i personenes egen opplevelse av det å være sadomasochist,
sier hun.
 |
Illustrasjonsfoto
|
Det var mens hun gikk på gymnaset at Heidrun
fattet interesse for S/M første gang, og det er ett
og et halvt år siden hun bestermte seg for å skrive
om det i hovedfagsoppgaven sin. Hun hadde lenge gått
rundt og tenkt at hun ville skrive noe om seksualitet, og
da særlig tabubelagt seksualitet.
– Det kan virke som om det har vært et tabu også
i akademia å skrive om tabubelagt seksualitet. Det synes
jeg det er viktig å få satt søkelys på.
En av grunnene til at jeg valgte S/M, er at jeg mener det
representerer en utfordring til det etablerte synet på
seksualitet og hvilke handlinger som ansees for å være
normale og akseptable.
Problemet var at hun fant veldig lite antropologisk litteratur
om det. Derfor har Heidrun brukt masse tid på å
lete frem relevant stoff. Etter å ha sjekket med veileder,
tok hun deretter kontakt med 20 S/M-organisasjoner over hele
verden. Heidrun fikk variabel respons. Noen av foreningene
var skeptiske til prosjektet, men hun fikk også hyggelige
tilbakemeldinger. Det hyggeligste svaret fikk hun fra København,
og hun valgte derfor Danmark fordi det også gjorde det
lettere rent språklig.
Men hva er egentlig S/M? Heidrun sier at S/M er erotisk dominans
og underkastelse mellom frivillige og enige voksne partnere.
S/M, slik det fremstår i dag, regnes som et forholdsvis
nytt, vestlig fenomen, men det har eksistert lignende praksiser
fra andre kulturer og til andre tider. Blant annet var det
vanlig med pisking på bordeller i England på 1700-
tallet.
– Nå må vi snart gå, sier Heidrun.
Vorspielet drar seg mot slutten, og etter et par - tre kvarter
har en taxi tatt oss med til bestemmelsesstedet Central Park
Café, et festlokale under tribunen til det danske fotballandslagets
hjemmebane. Uten-for lokalet brenner store fakler, og åpner
vi døren lyser en rød pære mot oss. Det
betyr at vi har kommet rett. Vi går forsiktig innenfor,
tråkker ned en murtrapp, inn i garderoben, tar av oss
yttertøy, og entrer festlokalene i glinsende gummi
og lær. Dresskoden er oppfylt, vi er inne.
«Manifest» minner egentlig mye om et litt spesielt
og litt outrert kostymeball. Her går en 80 år
gammel mann i stiletthæler, en matador i blondeskjorte
og pisk i beltet, og unge kvinner i bare blondeunder-tøyet.
De fleste er kledd i lær eller gummi, enkelte herskerinner
har med seg en slave i kjettingbånd, og noen sprader
rundt i bare bestefarstrusa. Heidrun forteller at mange tenner
på det å ikle seg et bestemt tøy. Remedier
som symboliserer og understreker makt og underkastelse, som
høye støvler, nagler, halsbånd og pisk
er veldig vanlig, og fungerer forsterkende på dominans/underkastelse-
forholdet mellom partene. Effektene gjør det også
lettere å gå inn i rollene.
Snittalderen på festdeltagerne er rundt tredve
og det er mest par. Hadde vi sett bort fra kostymene og plassert
disse menneskene i et gatebilde, ville de glidd inn som vaktmestere,
leger, minstepensjonister og kakser.
Det er altså klesdrakten som skiller denne festen fra
andre fester. Men sex spiller helt tydelig også en sentral
rolle. Her er det dansegulv, bar, sofaer og stolseksjoner
som på et hvilket som helst diskotek, men i den andre
enden av lokalet finner vi playroom og darkroom. Rom med gynekologstoler,
gapestokker og store bord hvor frilynt seksuell aktivitet
er tillatt og hvor slik aktivitet også blir praktisert
utover kvelden. Uvant for mange, men i denne settingen er
det ingen som gidder å heve øyenbryna. Stemningen
er gemyttlig, og det er kanskje det som gjør situasjonen
forvirrende. Det som skjer er ikke sjokkerende. Det føles
riktignok absurd, men ikke skremmende.
– Grensesetting er viktig. I S/M- miljøet
diskuteres dette jevnlig. Det er stadig debatter hvor det
blir påpekt viktigheten av å respektere partnerens
grenser. Det arrangeres kurs i hvordan utføre safe
S/M, forklarer Heidrun idet en mann utkledd som kvinne, stryker
forbi.
– Sadomasochistene debatterer jevnlig kjønnsroller
og tøying av det etablerte kjønnsrollemønsteret.
Enkelte folk i S/M-miljøet tenner på det ekstreme,
men ikke alle. Mange tenner bare på erotisk dominans
uten at det behøver å innebære en søken
etter ekstremitet. Jeg vil også tro at de fleste søker
til miljøet for å leve ut sin seksualitet og
treffe partnere, sier Heidrun.
Hun mener at enkelte i miljøet er opptatt av å
utfordre det såkalt etablerte, men sier at hun ikke
har inntrykk av at S/M -utøvelse nødvendigvis
innebærer et opprør mot normer.
– Ikke alle er opptatt av seksualpolitikk, men for noen
kan det nok ligge noe politisk i det å være en
del av S/M-miljøet, tror Heidrun.
– I vårt samfunn blir nesten alltid smerte sett
på som noe negativt, og slik sett blir det uforståelig
for mange at noen ønsker å bli påført
smerte. Det er også her sadomasochistene har møtt
liten forståelse fra blant annet sosiologer og psykologer.
Heidrun sier at noen SM- ere mener at smerten egentlig kan
sammenlignes med fysisk ekstremsport.
– Det er kanskje lettere for folk å forstå
at noen tenner på fare og på det å bli påført
smerte hvis man sammenligner det med ekstremsport. Når
for eksempel nordmenn går tur i fjellet til det gjør
vondt i kroppen, er vel heller ikke det umiddelbart rasjonelt,
sier Heidrun.
Mange kritikere mener også at miljøet fyrer opp
under og bejubler de kvinnefiendtlige og undertrykkende elementene
i samfunnet.
– Min erfaring er at S/M - erne tvert i mot setter spørsmålstegn
ved slike holdninger og vrenger og setter de stereotype og
hierarkiske maktstrukturene på hodet.
Heidrun har valgt å ikke legge skjul på
sin positive holdning til S/M, i oppgaven.
– Det å ha et slikt standpunkt er ikke forskningsmessig
problematisk så sant jeg er refleksiv overfor eget ståsted.
Ettersom S/M står på diagnoselisten til WHO, mener
jeg heller at det er etisk problematisk å være
nøytral. De fleste forskere har tatt utgangspunkt i
det som en psykisk lidelse, og det er jo heller ikke et objektivt
ståsted. Hvis jeg forsøker å være
nøytral, innebærer det at jeg indirekte aksepterer
diagnosen.
Vi har snakket lenge og festen har etterhvert begynt å
tømmes for folk. Vi bestemmer oss for å forlate
«Manifest» -universet, kler på oss det streite
yttertøyet og trer inn i en ventende taxi.
Heidrun kommer hjem til Bergen i slutten av mars. Til SV-
fakultetet og Universitetets korridorer for å skrive
hovedfagsoppgave.
