Irak-konflikten sett i lys av Halabja
For 15 år siden ble over 5.000 av innbyggerne i Halabja
drept i et gassangrep. Halabja er en kurdisk by i Nord-Irak
som før 1988 hadde 45.000 innbyggere. Under krigen mellom
Irak og Iran greide iranske militære å ta denne byen tidlig
i mars 1988. Samtidig gjorde kurdere inne i byen opprør. Da
irakiske militære innså at byen var tapt bestemte de seg for
å bombe byen med en blanding av sennepsgass, og gassene arin,
tabun og VX. Denne svært giftige blandingen førte til at rundt
5.000 av innbyggerne døde umiddelbart. Gjennom de tre dagene
døde antakelig 12.000. I tillegg har innbyggerne i ettertid
hatt store problemer med kreft og deformerte fostre. Massakren
var en del av en kampanje mot kurdisk befolkning som ble kalt
«Anfal». Human Rights Watch har i etterkant betegnet denne
som folkemord, definert av FN-konvensjonen fra 9. desember
1948.
Storbritannia, USA og Spania forbereder nå en krig mot Irak.
Utgangspunktet er at regimet må kvitte seg med masseødeleggelsesvåpen.
I tillegg mener amerikanske styresmakter at et regimeskifte
må kreves. Noen av argumentene som blir trukket fram er hensynet
til sivilbefolkningen, og kurderne trekkes også frem. Jeg
mener angrepsmaktene er dårlige alliansepartnere for kurderne
og at et angrep ikke vil gjøre det bedre for kurdere eller
annen sivilbefolkning i Irak.
En av EUs alliansepartnere i denne krigen blir Tyrkia. Tyrkia
er kjent for å være et av de landene som behandler kurdere
verst. Landet har i lengre tid forfulgt, drept og drevet regelrett
krig mot kurdere. Kurdisk har heller ikke vært anerkjent som
eget språk eller folkegruppe i landet. For USA vil nok hensynet
til Tyrkia være viktigere enn å hjelpe kurderne etter eller
under en eventuell krig. USA hadde også fulle diplomatiske
forbindelser med Irak under og etter Halabja-massakren, og
gjorde få tegn til å reagere på denne i 1988. Alt dette gjør
at jeg får store problemer med å forstå at en krig ført i
hovedsak fra USA kan føre til noe godt for kurdere i Irak.
Et av argumentene for å gå til krig er at det påstås at Irak
fortsatt kan ha lagre av den svært giftige gassen VX, som
blant annet ble brukt mot Halabja. Irak har innrømmet at de
produserte denne gassen mellom 1987 og 1991. Det ble forsøkt
brukt fire forskjellige metoder, rute A, B, C og D. Gassen
produsert under rute A har blitt ødelagt, og våpeninspektørene
har bekreftet dette. Gassen produsert under metode B virker
bare i mellom en og åtte uker, og noen ny produksjon er ikke
mulig i Irak i dag. Rute C har aldri ført fram. Metode D kunne
ha ført fram, men den krever teknologi og produksjon som våpeninspektørene
mener gjør det vanskelig å tro at denne kunne ha blitt brukt
i særlig grad da det var mulig før Golf-krigen. Det er mye
som tyder på at en krig vil være den beste unnskyldningen
for flere overgrep mot det kurdiske folket. I ly av eller
på grunn av et bombeangrep vil større og mindre angrep mot
kurdiske bosetninger bli lettere å gjennomføre.
Derfor må parolen fortsatt være – Ingen krig mot Irak!
Dag Hovland, fredsgruppen i Bergen ATTAC
Blålys og nøkkelkort
I Studvest i forrige uke uttalte leder i Hordaland KrFU,
Filip Rygg at narkotikaproblemet på Studentsenteret kan løses
med «nøkkelkort og blålys». Det er selvfølgelig ikke noen
ideell situasjon verken for narkomane eller studenter at Studentsenteret
fungerer som «sprøyterom» , men når en overdose inntreffer
er det viktig at den narkomane oppdages tidlig slik at ambulansepersonellet
kommer frem i tide. Dersom Studentsenteret stenges for narkomane
risikerer vi at overdoseproblemet flyttes til et annet sted
der det er mindre mulighet for at overdosetilfellene oppdages
i tide.
Bergen Unge Venstre og Bergen Venstre har i mange år kjempet
for å etablere helsestasjon for narkomane med integrert sprøyterom
som del av et helhetlig verdig lavterskeltilbud. Dette er
KrFU og Filip Rygg i mot, men de har ingen alternativ løsning
på problemet annet enn å låse de narkomane ut av Studentsenteret.
Rusmisbrukere er en gruppe som allerede har det svært vanskelig
og som KrFU burde prøve å få inn i «varmen», ikke låse ute.
Anders Skoglund, Bystyrekandidat, Venstre
Christian Corwin, Bergen Unge Venstre
Sovende studentpolitikere
20. februar i år vedtok Universitetsstyret IKT-strategi for
UiB for perioden 2003-2006. Det legges opp til en økt bruk
av web-basert undervisning og informasjon: «Alle studentar
og tilsette må registrera seg som IT-brukarar og dei skal
vera forplikta på å motta informasjon frå UiB via elektronisk
post og vev». Likevel er det ingen tegn til at Universitetet
ønsker å følge opp disse kravene med økt tilgang på PC-plasser.
Tvert imot har de lagt vekt på en spørreundersøkelse som (de
mente) viser at over 70 prosent av studentene har eget IKT-utstyr,
og at tendensen er stigende. Denne undersøkelsen har så mange
svakheter at den sannsynligvis ville blitt underkjent som
vitenskapelig arbeid, men det hindrer ikke Universitetsdirektøren
i å benytte den som sitt hovedargument når han konkluderer
med at det er overkapasitet på pc-stuer. Når oppgaveinnleveringene
hoper seg opp vil det fort vise seg at han tar feil. I den
grad det er manglende press på PC-stuene, er det fordi folk
ikke er fornøyd med tilbudet, ikke fordi det er for mange
gode PC-er på Universitetet.
Hva gjør så NSU-Bergen i denne saken? Ifølge høringsuttalelsen
fra arbeidsutvalget, tar NSU-Bergen «...forslaget til orientering
og har ingen kommentarer». Det blir da vanskelig for studentenes
representanter i universitetsstyret å kjempe for bedre PC-dekning
når en ikke en gang kan vise til at dette støttes av studentenes
øverste valgte organ (NSU-Bergen).
Boligaksjonen har etterstrebet valgløftene sine når de bare
jobber for bolig (og anti-krig), men de er lite bevisst på
sitt ansvar når de blir bedt om å skrive høringsuttalelser
og uttale seg om saker som angår studentenes studiehverdag.
Høringsuttalelser fra NSU-Bergen blir faktisk lest, og hvis
arbeidsutvalget viser manglende engasjement blir dette tatt
til inntekt for at studentene ikke ser på saken som viktig.
Dette er bare ett eksempel på en uheldig utvikling. Høyres
Studenterforening i Bergen etterlyser et større engasjement
fra NSU-Bergen i saker som har med studentenes studiehverdag
å gjøre. Det å være student handler nemlig om mer enn å okkupere
og demonstrere.
Tore Dyngeland,
Organisatorisk viseformann Høyres Studenterforening i Bergen,
og tidligere medlem av arbeidsutvalget til NSU-Bergen
19.03.03
|
