– Sirkus uten stor betydning

Hvor viktig er Oscar-utdelingen for filmindustrien?

– Oscar-statuetten ble for første gang delt ut i 1929. Det er den eldste og mest prestisjefylte prisutdelingen innen film og direkteoverføres til over 100 land. Prisen har også satt en mal for liknende prisutdelinger som Tony Awards, en prisutdeling for teater, og Emmy Awards, en prisutdeling for TV-serier. Mange filmer slippes på markedet kort tid før Oscar-utdelingen, sånn at de skal være friskt i minne til nominasjonene. Kunstfilmindustrien bryr seg derimot lite om Oscar. Filmfestivalene er deres territorium, som de plasserer seg taktisk i forhold til, og jeg synes også prisutdelingene på filmfestivalene i for eksempel Cannes og Berlin er mer interessante enn Oscar. Vinnerne er ofte kontroversielle filmer, og juryen består av folk som er mer kompetente enn Oscar-juryen. For min del blir den utdelingen fort glemt - det er et sirkus som ikke betyr så mye.

Er det noe som slår deg ved årets Oscar-nominasjoner? Aftenposten skrev for eksempel at nominasjonene reflekterer et «nostalgisk Hollywood».

– At den franske, svart-hvite stumfilmen «The Artist» har fått så mange nominasjoner og har nådd ut så bredt, har jeg merket meg som spesielt. I utgangspunktet skulle man ikke ha trodd at en film som bader i nostalgi ville hatt et bredt nedslagsfelt i populærkulturen. Men samtidig har filmen vært rundtom på de foregående filmfestivalene og fått stor eksponering.

Oscar-utdelingen har siden tidlig 80-tallet vært preget av kommersielle blockbusterfilmer med stort kommersielt potensiale. Det blir kanskje spekulasjoner, men «The Artist» er kanskje et bevisst bidrag for å dempe dette inntrykket litt. Det er gode odds for at den vinner både beste film og regi, to av de gjeveste prisene.

Med «Hugo», en 3D-film fra 30-tallets Paris, er det også lett å tenke at hensikten fra Scorsese er å smuginnføre interesse for 30-tallsfilmen. Han har sett alt og bygger på filmhistorien, og vil nok skape blest om perioden med denne filmen. Denne nostalgien er kanskje del av en større trend innen populærkulturen, en «retromani», der fortiden blir kombinert på nye måter.

Det er også mange biografier som har blitt nominert til årets Oscar-utdeling. Hva gjør disse så populære?

– Biografier får mye mediadekning og trekker lett folk til kinoen fordi de ofte handler om personer som allerede er velkjente, og som det er stor interesse rundt. Disse filmene når høyt opp i mediasirkuset og er derfor ofte nominert til Oscar.

Den norske kortfilmen «Tuba Atlantic» er nominert til Oscar for beste kortfilm, hvilken betydning kan en nominasjon få for norsk filmindustri?

– Bare en nominasjon kan skape store ringvirkninger for norsk film, helt sikkert. Norge har en liten filmindustri, og det er ikke ofte at en norsk film når så langt opp som til en nominasjon til Oscar. De siste årene har norsk film derimot hatt lettere for å bli vist på internasjonale filmfestivaler. Denne nominasjonen vil gi oppmerksomhet til selve filmen og lette distribueringen av den. Det vil nok også bli lagt merke til at den er norsk.

Mange tenker nok at det må være spennende å forske på film. Hvorfor valgte du dette?

– Det var egentlig en kombinasjon av to ting – en naturlig utvikling og tilfeldigheter. Jeg har alltid vært interessert i film, og da jeg dro på utveksling til University of California som språk- og litteraturstudent og så igjennom kurskatalogen ved universitetet hadde de et enormt tilbud innen filmvitenskap. Film var like seriøst som litteraturvitenskap her hjemme. I California tok jeg derfor filmvitenskap i det som tidligere tilsvarte grunnfag og skrev en en filmvitenskapelig oppgave på engelsk. Uten året i USA hadde jeg nok vært litteraturprofessor i dag.