– Utfordringene er mange. Man må tjene to herrer, stikk motsatt av det Jesus mener en skal gjøre. Språket skal ligge i tiden, samtidig som at oversettelsen skal være tro mot kildeteksten. Det er en umulighetskunst, og alle må gjøre seg opp en mening på egenhånd om denne oversettelsen er god eller ikke. Noe vil alltid bli «lost in translation», men oppgaven vår når vi oversetter Bibelen er å gjøre tapet fra kildeteksten så lite som mulig.
– Alle språk er i konstant endring, og det må en bibeloversettelse ta hensyn til. Gud skal snakke nåtidens språk. Noen ord blir erstattet av andre over tid, det gjenspeiles i den nye oversettelsen. For eksempel har ordet «hustru» blitt byttet ut med «kone», og «fader» med «far», rett og slett fordi de gamle ordene ikke blir brukt i dagligspråket lenger. «Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp».
– Det at Maria ikke blir omtalt som «jomfru», men som «ung jente» i en profeti i Det gamle testamentet skapte debatt da det ble kjent, ettersom dette er en profeti om en jomfrufødsel. Også det at man går fra «Fader vår» til «Vår far» vil nok av mange oppfattes som kontroversielt og radikalt, siden det er en så mye brukt bønn. Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum.
– Den nye oversettelsen ivaretar bedre ordbildene i Bibelen: vi snakker om en remetaforisering av språket. Den forrige oversettelsen var ikke dårlig, men det som fungerte da den kom ut, fungerer ikke i dag. Mens man i den forrige utgaven var mer abstrakt i språkbruken, er det i den nye utgaven mer plass til kropp enn følelser. Språket er blitt friskere, og det er nærmere kildeteksten. For eksempel heter det ikke «han drakk sitt eget vann» lenger, men «han drakk sitt eget piss». Dessuten har man gått inn for en mer presis tekst, noe som har ført til at Bibelen har blitt 17 000 ord kortere i den siste utgaven.
– Det har vært forfriskende å ha forfatterne med i arbeidet. De har hatt mot til å lage nye og friske formuleringer. I internasjonal sammenheng er det unikt at skjønnlitterære forfattere bidrar på en slik måte som de har gjort i denne oversettelsen.
– Liturgien i Den norske kirke følger Bibelselskapet sin utgave av Bibelen, men det er ikke gjort noe formelt vedtak om hva som skal brukes ennå. Menighetene bestemmer for eksempel selv om de vil si «Fader vår» eller «Vår far». Det er riktig nok ikke folkepedagogisk at det er variasjon i praksisen i landet, men slik er det foreløpig.
– Dette er nok den siste oversettelsen som jeg får oppleve. Jeg tror at dere som er studenter i dag vil få en ny oversettelse når dere blir pensjonister.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.