En jusstudents arroganse

Dette innlegget ble publisert på Studvests gamle nettside 21. mars 2017.

Dette leserinnlegget er et svar til kommentaren «En jusstudents bekjennelser».

Skal jeg være helt ærlig, synes jeg også det til tider er kjipt å gå på Dragefjellet. Ikke fordi arbeidsmengden er stor (det er tross alt bare å droppe ut), men fordi enkelte i studentmassen aktivt forsøker å fremstå som en elite, og fremmer en idiotisk stereotypi jeg også blir en del av. Kjipere er det når man vet at svært mange jusstudenter, om enn de er kledd som om de allerede var forretningsadvokater, er flotte, engasjerte folk.

Derfor er det vanskelig å godta at jusstudent og Studvest-journalist Susanne Wikborg forsøker å rettferdiggjøre dårlig oppførsel, bare fordi man er jusstudent. Teksten er skrevet med glimt i øyet, men det kommer ikke så tydelig frem hva som er seriøst og ikke.

Wikborg skriver, svart på hvitt, at vi må forstå jusstudenter som er «arrogante og maktsyke når [de] skjeller ut dørvakten på Ricks», fordi de jobber så hardt. Man har jo så «dårlig samvittighet» og er redd for å ikke være en «god jusstudent».

Det holder ikke.

For det første uttaler Wikborg seg på vegne av alle jusstudenter. Som om alle jusstudenter tenker på den måten hun sier. Jeg skammer meg ennå over den ene gangen jeg spurte vakta på utestedet «hva som var grunnlaget for skjønnsutøvelsen». Det tror jeg de fleste andre også gjør.

For det andre kan man ikke rettferdiggjøre å oppføre seg kjipt mot andre ved at man har det kjipt selv. Jeg skal love deg at vakta på Ricks har det kjipere enn du har det, der vedkommende står og må krangle med jusstudenter som ikke en gang har lest nok til å få med seg at man kan bortvise folk fra privat eiendom.

For det tredje legger Wikborg til grunn at det bare er jusstudenter som opplever dårlig samvittighet, det største problemet jeg har med teksten.

For jusstudenter er ikke spesielle. Å komme inn på jusstudiet beror stort sett på om du har ressurssterke foreldre, og å tro at ikke studenter på de andre fakultetene ikke har sitt å stri med, er særdeles arrogant. De har sine eksamener, sine karakterer, og sine fremtidige jobbutsikter, eller for den del sitt lønnede eller ulønnede arbeid på siden av studiene. Wikborg, som selv omtaler seg som selvkritisk, burde forstå at hun – og andre jusstudenter – ikke er noe bedre enn den øvrige studentmassen, og kanskje justere kursen vekk fra «kapital og suksess (…) makt og anerkjennelse».

Vær stolt av det arbeidet du legger ned, men ikke tro at andre ikke legger ned like mye. Og for guds skyld, ikke ta problemene dine ut på folk som legger til rette for at du skal få en velfortjent pause en gang i blant.