Får 1100 studenter til å jobbe gratis

MentorNorge er en bedrift som tilbyr privatundervisning til familier med barn i skolealder. Selskapet har nå om lag 1100 studenter som jobber som privatundervisere.

Felles for studentene som arbeider i MentorNorge er at de alle må forholde seg til følgende:

• Studenten får ikke lønn for første undervisningsøkt med en ny elev.
• Hvis studenten må avlyse en undervisningstime på grunn av akutt sykdom, må denne tas igjen senere uten at studenten får betalt for dette.
• Studenten får ikke lønn for tiden som brukes på forberedelse til timer eller rapportering i etterkant. Dette dekkes av timelønnen (se faktaboks).
• Studenten må spare feriepenger selv.

– Grenser mot utnyttelse

Blant dem som reagerer på dette er Kine Madtzog, leder i Hordaland lektorlag.

– Hvis man jobber, så skal man få betalt for det. Dette grenser mot å være utnyttelse av arbeidskraft.

Hun forteller at en lærerjobb innebærer mer jobb enn bare i klasserommet, og at man må gjøre mye forberedelse i forkant.

– En student burde få betalt for forberedelsene som gjøres, mener hun.

Når det gjelder prøvetimene mener Madtzog det er fint at MentorNorge ikke nødvendigvis tar betalt fra familiene, men hun mener likevel at mentorene burde få lønn for disse.

Leder i Norsk Tjenestemannslag Ung (NTL Ung), Sahar Azari, er enig i dette.

– Jeg ville aldri signert en slik kontrakt, sier hun.

Dette begrunner NTL Ung-lederen med at kontrakten ikke gir grunnlag for rettigheter som for eksempel feriepenger og pensjonsoppsparing.

– Jeg anbefaler alle å være organisert i et fagforbund, slik at de kan ta kontakt dersom de er usikre på noe når de skriver under på arbeidsavtaler. Man må være oppmerksom på hva man skriver under på.

• Leder om dårlige arbeidskår for studenter: Krev den lønnen du faktisk bør ha

Reagerte ikke på gratisarbeid

Johanna Holt Kleive er student og jobber som oppdragskoordinator for MentorNorge etter tidligere å ha vært mentor selv.

Hun forteller at hun synes det var greit å ikke få betalt for forberedelser da hun begynte å jobbe i for bedriften.

– Jeg forberedte meg stort sett litt på bussen på vei til oppdragene mine, og derfor syntes jeg det var greit å ikke få betalt for forberedelse. Men dette kan selvsagt være vanskeligere for andre, sier hun.

Når det gjelder prøvetimer, sier Holt Kleive at hun ikke reagerte på å ikke få betalt for disse.

– Det var like viktig for meg som for familien å sjekke at jeg og eleven var en god match, sier hun, og legger til:

– Men jeg hadde kanskje opplevd det annerledes om jeg måtte ha ti prøvetimer etter hverandre.

Ansatt vil ha lønn for prøvetimer

Holt Kleives oppfatning om prøvetimer deles ikke av en annen student som jobber for MentorNorge som Studvest har vært i kontakt med. Denne studenten ønsker ikke å stå frem med navn, av frykt for å skade sitt forhold til arbeidsgiveren.

– I prøvetimene stiller man opp på jobb, og drar ofte langt for å overbevise en familie om at man som mentor kan være til hjelp. Det synes jeg absolutt burde være lønnet.

Studenten forteller også at lønnsnivået gjør at det er lite rom for forberedelse før timene.

– Jeg tror nok at elevene hadde fått større læringsutbytte dersom forberedelsene var lønnet. Nå som jeg ikke får betalt for forberedelser, må jeg innse at det å møte opp til undervisning får være nok.

Den anonyme studenten får støtte fra velferd- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Øystein Parelius.

– Det er generelt ikke greit at studenter gjør ulønnet prøvearbeid i bedrifter, slår han fast.

Endrer praksis

Andreas Bjerkedal, kommunikasjonsdirektør i MentorNorge, forteller at det i vår har vært gjennomført en undersøkelse blant mentorene i bedriften.

– I denne svarte flere at de var skeptiske til den ubetalte prøvetimen. Derfor får mentorene betalt for disse fra og med høsten.

– Men hva tenker du om at dere både nå og tidligere har en praksis som kritiseres av flere fagforbund?

– Ingen kommentar.

Ifølge Bjerkedal er det også slik at de som ansettes hos MentorNorge har toppkarakterer i fagene de skal undervise i, og at det derfor er svært sjelden at det er behov for noen forberedelser utover det som forventes i timelønnen.

– Dersom familien krever at mentoren setter seg inn i noe spesifikt på forhånd, blir dette betalt, sier han.

– Vi gir høy lønn

Bjerkedal forteller også at grunnen til at det ikke blir betalt for forberedelser er at timelønnen er generelt høy.

– Timelønnen ligger på mellom 180 og 205 kroner per time. Dette er rundt 33 prosent eller høyere enn det som er vanlig å tjene som student.

– En student som sitter i kassa på Kiwi har minste grunnlønn på rundt 170 kroner i timen når man legger til feriepenger. Sier du at mellom 180 og 205 kroner er generelt høy timelønn i forhold til dette?

– En timelønn som er høyere enn andre sammenlignbare lønninger bør vel karakteriseres som høy, sier Bjerkedal.

– Men det er ikke 33 prosent høyere?

– Ingen kommentar.

Ifølge kommunikasjonsdirektøren er det også slik at de fleste som jobber hos dem ikke er spesielt opptatte av lønn.

– De som spør om lønn når de søker hos oss blir kanskje ikke ansatt. Da prioriterer vi heller de som vil ha en givende deltidsjobb der de er med på å gjøre en forskjell, sier han.

Studvest gjør oppmerksom på at ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord jobbet i MentorNorge fra oktober 2014 til desember 2015 og ennå ikke har sagt opp freelance-kontrakten med selskapet.

• Les også: Misnøye etter riving av lesesal