Fredrik brukte 100 kroner på mat i oktober

Det er høyt under taket og heldigvis ly for regnet. Innerst i parkeringsgarasjen bak Meny-butikken på Støletorget står det seks store søppelspann.

Gjengen åpner spannene og idet de fleste vanlige mennesker spontant ville rynket på nesen, lyser det opp i øynene deres. De blir møtt med et hav av grønnsaker.

–Denne er fin, denne er fin … mumler Fredrik August Wyller mens han fisker opp fennikler og salat.

Han lager vanligvis ikke salat, men som dumpsterdiver er han ikke mer kresen enn at det i dag kan det se ut til at nettopp salat blir middagen.

Wyller er 22 år gammel og tar en mastergrad i geofag på Universitetet i Bergen. En av hans største frustrasjoner er at vi kaster 350.000 tonn spiselig mat i Norge hvert år. Derfor har han fått litt annerledes vaner enn de fleste.

For Wyller startet det hele en dag han skulle gå med søpla. Da han åpnet dunken fikk han øye på masse spiselig mat. Han plukket med seg det som så greit ut, og dermed var søppeleventyret i gang.

Drømmen om osten

Gjengen, bestående av Wyller og tre gode venner fra studiet, finner grønnsaker av alle slag, i tillegg til egg som har gått ut på dato og ciabatta. Idet letingen starter avslører geofagsstudenten at den store drømmen er å finne ost. Det har han bare funnet én gang før.

De graver seg fram blant gammel frukt, noen halvråtne mandariner og slappe salater. Noen dager gammel frukt har gjerne en tendens til å gå i oppløsning og bli ganske ekle, men frykt for å bli skitten på hendene er ikke forenelig med å være dumpsterdiver.

Wyller beskriver seg selv som en svært nøktern forbruker, og forteller at han har spart en del penger som han kan bruke på andre ting. Denne måneden har han bare brukt 100 kroner på mat.

– Jeg har kjøpt olje, salt og potetsalat, varer man ikke lett får tak i oppi søppelkassene, forteller han.

Ulovlig hamstring

Selv om murveggene skiller oss fra resten av parkeringsgarasjen, er dette et trafikkert område. Mennesker svermer forbi mens vi leter. Noen senker farten i nysgjerrighet.

Wyller forteller at han gjerne får en del stygge blikk. Det han driver med er ulovlig i Norge fordi butikkeierne i prinsippet eier søpla helt til den blir hentet av avfallsselskapet.

– Jeg velger likevel å gjøre dette i protest mot at spiselig mat kastes, sier han mens gravingen pågår.

Hvordan folk håndterer at det er ulovlig, er ulikt. Noen i gjengen har møtt Securitas-vakter som har gitt de grønt lys og sagt at det er kult at de holder på, mens andre har møtt på illsinte butikkeiere som har bedt dem om å forlate området.

Selv om ingen dumpstere har fått bøter, har enkelte butikker startet å låse søppelspannene, mens andre bevisst har ødelagt maten slik at andre ikke kan få nyte godt av den.

– Velkommen til bakeriavdelingen

Wyller får øye på en stor svart søppelsekk. Han har sett de før og vet hva som ligger oppi. Han river likevel opp posen for å vise oss hva den mørke plasten gjemmer.

– Her har du bakeriavdelingen, sier han med et glimt i øyet. Posen er fylt med bakervarer fra dagen før.

Fangsten plasseres i posene. De er overfylte med mat, og gjengen ser svært fornøyde ut.

– Nå gjelder det å være kreativ, sier Wyller. De løfter posene fra den fuktige asfalten og utveksler middagsforslag mellom seg.

De er gjestfrie, og har invitert Studvests utsendte hjem på middag.

Har aldri blitt dårlig av maten

Hjemme hos Wyller organiserer gjengen seg og kler seg i forklær.

Tomater, salater, hvitløk og sukkererter skal kuttes klar til en herlig salat. En mango de plukket med seg ser ut til å ha overlevd halvveis. Den dårlige delen kuttes av og resten blir snacks til forrett.

Et av spørsmålene Wyller ofte får er «blir du ikke dårlig av maten?». Til det sier han at det eneste han har blitt dårlig av er litt for mye sjokolade de siste ukene.

Han viser oss de resterende sjokoladeplatene som står linet opp på pianoet. Oreo, helnøtt, daim og smørbukk – tørrvarer som har forlatt butikkhyllene fordi datostemplingen viser at det er på tide.

Alle settes i arbeid og det dekkes på til seks personer. På menyen står en carbonara-inspirert rett med salat, spekeskinke og focaccia til. Alt bortsett fra oljen og parmesanen som skal drysses over er hentet fra søpla.

–Her skal vi ikke spare på noe. Eller, det er jo det vi gjør, fniser Wyller.

Også, sannhetens øyeblikk: Hva smaker maten? Romkameraten ber om fatene til gjestene slik at han kan losse på, én etter én.

– Ingen direkte usmak, som Fredrik pleier å si, sier en av venninnene til Wyller vitsende.

Studvests utsendte må gi henne rett. Deres første smak på middag fra søpla er overraskende god.

Sparer penger til ferie og dumpstrer på heltid

Etter at Wyller har begynt å dumpstre har det blitt lettere å invitere folk på besøk. Vennene hans forteller at de har latt seg inspirere av Wyller.

– Jeg sparer penger til ferie, og dumpstrer på heltid for tiden. Jeg tror ikke det hadde vært tilfelle uten inspirasjonen fra Fredrik, forteller en venninne rundt middagsbordet.

Maten setter seg godt i magen på gjestene. Det ser ut til at de fleste har fylt opp siste mageplass med carbonara. To øl blir så sprettet på deling.

De har de betalt for.