Jeg studerer, mamma betaler

I denne utgaven av Studvest kan du lese om at NHH-studentene er de som får mest penger fra mor og far. I spørreundersøkelsen, gjennomført av Sentio, er prosentandelen som får mer enn 2000 kroner månedlig hjemmefra 28 prosent ved NHH. Det er mer enn dobbelt så mange som på både Høgskulen på Vestlandet, BI og alle fakultetene på UiB bortsett fra ett: På jussen nærmer de seg blåskjortene på handelshøyskolen, med 24 prosent som får 2000 kroner eller mer i måneden.

Undersøkelsen forteller oss også mer: Andelen som svarer at de aldri har vært bekymret for privatøkonomien sin det siste året, er høyest på NHH. Det samme er andelen som svarer at den økonomiske situasjonen deres ikke går utover studiene deres. Det er også flest på NHH som svarer at de i løpet av det siste året aldri har opplevd å ikke ha råd til mat eller husleie. Kort og godt: Det går flere studenter med god råd på NHH enn ved de andre institusjonene.

• Hovedsaken: Få innblikk i de forskjellige studentenes økonomi

Samtidig som NHH-studentene er i den mest komfortable økonomiske situasjonen, bruker de mindre tid på deltidsjobben i en gjennomsnittsuke enn andre fulltidsstudenter. Konklusjonen er enkel: Det økonomiske armslaget til mange av siviløkonomistudentene kommer fra foreldrene.

Det er selvsagt ingen som bør klandres for dette. At foreldre med god råd har lyst til å hjelpe sønnen eller datteren sin i en trang økonomisk situasjon, er fullt forståelig. At stressede studenter med mye å gjøre og lite tid til å jobbe tar imot den støtten, er enda mer forståelig.

Likevel er det et problem. For dette gjelder på ingen måte alle studentene på handelshøyskolen. Tvert imot, det store flertallet – sju av ti – mottar mindre enn 2000 kroner i måneden hjemmefra. Disse studentene må naturlig nok bruke tid på deltidsjobbing, siden det å overleve på bare studielånet er omtrent like realistisk som å overleve på et knekkebrød med leverpostei om dagen.

Lederen fortsetter under grafen. 

Statistisk sentralbyrå la nylig fram tall som viser at studenter som bruker mye tid på deltidsarbeid bruker mindre tid på studiene. Naturlig nok, siden man ikke kan sitte på lesesalen og i kassa på nærbutikken samtidig. Men når studenten som tar de to vaktene på Kiwi har ikke like mye tid til å pugge pensum som den som slipper å gjøre det fordi mamma betaler husleia, får de to ikke samme mulighet i den høyere utdanningen.

I Norge hyller vi titt og ofte gratisprinsippet i høyere utdanning. Det gjør at alle har lik mulighet til å begynne på en høyere utdanning om man ønsker det, uansett hva slags familie du har vokst opp i. Men de like mulighetene begrenser seg til å søke opptak til studier: I det øyeblikket studietiden faktisk er i gang, begynner størrelsen på foreldrenes lommebok å spille en viktig rolle for sjansene dine.

Heldigvis finnes det en måte å rette opp dette på. Hvis studiestøtten heves til et nivå der man ikke lenger er helt avhengig av å ha en deltidsjobb ved siden av studiene om man ikke får støtte hjemmefra, har alle mulighet til å vie like mye tid til studiet. Først da kan vi snakke om en reell lik mulighet til utdanning for alle. Ikke bare på NHH, men i hele landet.

• Les også: Studenter pådro seg diaré frivillig