– Jeg har ikke knust den jævla kaffekoppen din!
Andreas sitter på gulvet, han roper mot Torbjørn som ruver over han. Høstens storsatsning er «Reservoir Dogs», og målet for prøvene er å sanke inn 12 mannlige dugandes skuespillere. Helgens audition er blottet for manus og innøvde tekster, skal man nå gjennom nåløyet må man kunne ta en utfordring på sparket.
VANSKELIG Å REKRUTTERE MANNLIGE SKUESPILLERE
– Improvisasjon er en fin måte å sette i gang tankeprosessen på. Man tar dagligdagse ting og trekker det mot det absurde. Improvisasjon dreier seg om overdrivelse, forklarer Jon Inge Keskitalo, som studerer teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette er hans syvende semester i Immaturustruppen, og andre gang han prøver seg som regissør. Til helgens første audition har kun fire stykker meldt seg. Keskitalo håper å kunne fylle hele rollebesetningen, men tar forbehold om at skuespillergalleriet kanskje må kuttes ned.
– Søndag er hoveddagen, så forhåpentligvis dukker det opp flere folk da. Denne høsten leter vi etter 12 mannlige skuespillere, og det er av en eller annen grunn alltid vanskeligere å rekruttere gutter enn jenter. Mange vil heller være skuespillere i filmer, de synes det er litt tøffere.
DAGSAKTUELT STYKKE
Keskitalo har lenge vært fascinert av Quentin Tarantino, og mener at filmmanuset til «Reservoir Dogs» burde være enkelt å overføre til en scene. Han synes det er en aktuell tematikk i forhold til dagens mediebilde hvor organisert kriminalitet har fått mye fokus.
– «Reservoir Dogs» dreier seg om et ran som har gått galt. I etterkant forsøker man å finne ut hvem som har tystet, hvem har skylden. Oppsettet av stykket gir meg mulighet til å utforske det kyniske i mennesket, hva som driver folk til ran og kriminalitet generelt. Er det egoistiske grunner, søken etter adrenalinkick, er det folk som ikke har funnet sin plass i samfunnet?
Også i oppsett og utforming av stykket kommer improvisasjon til å stå i fokus.
– Den første måneden kommer jeg til å jobbe helt uten manus. Jeg vil gi skuespillerene mulighet til å tilpasse sin rolle, finne forhistorien til sin karakter ved hjelp av improvisasjon. På den måten får aktørene større frihet til å være med på å forme forstillingen, forklarer Keskitalo.
KJENNER SEG IGJEN
– Nå vil jeg at dere skal fortelle en fascinerende historie. Om det er sant eller oppdiktet spiller ingen rolle, instruerer Keskitalo.
Til nå har de fire jobbet parvis, med improviserte dialoger om hverdagsepisoder som knuste kaffekopper og åpne dodører. Replikkutvekslingen har løpt imponerende raskt og troverdig.
– Jeg liker friheten i å stå på en scene, det å skulle sette seg inn i en rolle man fortolker. Dessuten er det en bra måte å få utløp for følelser man ikke får ut i det daglige liv.
Retorikkstudent Torbjørn Branndal har tidligere vært med på én Immaturus-oppsetning. I utgangspunktet syntes han teateret ble for krevende ved siden av universitetsstudier, men da «Resevoir Dogs» kom på plakaten ble fristelsen for stor.
– Tarantino tar for seg det syke, det råtne i mennesket, og jeg tror de aller fleste kan kjenne seg littegrann igjen. Filmene er brutale, men likevel ærlige, sier Branndal. Så langt synes han prøvene har gått bra.
– Det er lettere å slippe seg løs gjennom improvisasjon, fremfor å være bundet til en tekst. Man har fullstendig frie tøyler, påpeker Branndal.
Siste øvelse: Mim et yrke, et sted og et mordvåpen. Etter to timers intensiv ordveksling, skal snakketøyet hvile og kroppsspråk og mimekunst tale for seg. Keskitalo sitter godt tilbakelent i stolen, og følger oppmerksomt med da de fire fremmøtte skal mime følgende setting; en septikktanktømmer på slottet som dreper med en pianostreng. I løpet av helgen vil forhåpentligvis en potensiell Mr. Pink og Mr. Blonde vise seg.
«Reservoir Dogs» har premiere 10. november.
Print;)
