– Vi gleder oss jo veldig. Vi har jobbet mye provisorisk før, og vært med på alle oppgavene selv. Nå finnes det mange ledd - og det er organisert, det er kjekt, smiler Sara.
– En ny opplevelse! legger en entusiastisk Ingrid til.
Immaturus setter hvert semester opp en hoved- og en sideproduksjon, i tillegg til andre arrangementer. 27. august var frist for å levere inn prosjektbeskrivelse for de som ville sette opp høstens sideproduksjon, og nå står jentene parate til å gripe fatt i oppgaven.
BEHOLDER ROEN
Sara og Ingrid gikk sammen på teaterlinja på folkehøgskole, har begge vært frilansamatører og har spilt i diverse oppsetninger. I høst er planen å sette opp den danske dramatikeren Line Knutzons stykke «Først blir man jo født», men ingenting er ennå bestemt.
– Det er mye som ligger foran oss, vi vil skape like mye underveis som i forkant. Vi vil at alle skal få være med å forme det, forklarer Sara.
Om fire uker er det premiere. Mandag var det audition, men skuespillerne er fortsatt ikke bestemt. Budskapet i årets sideproduksjon kan heller ikke fastslås. Allikevel beholder jentene roen.
– Man får gjort mye på fire uker! Og budskapet blir til i løpet av prosessen. Det formes etter hvert, mener Sara.
– Man ser etter hvert hva slags edge det får, nikker Ingrid.
– Det må på en måte komme litt til oss, blir de enige om.
ØNSKEDE KVINNER
Jentene har jobbet med Immaturus før, og vet hva slags arbeid teater innebærer. Allikevel vet de ikke sikkert hvorfor nettopp deres prosjektsbeskrivelse ble valgt. Teatersjef Nora Marie Lehne har tidligere ytret et stillferdig ønske om nettopp dette, så svaret ligger i kortene.
– De vil vel ha unge, kvinnelige regissører da, gjetter Sara.
PÅ ANBEFALING
– «Først blir man jo født» var en anbefaling fra en venninne som har satt det opp før, så leste jeg noen bruddstykker av det og bestemte meg for det, sier Sara.
– Jeg kom inn på et litt senere tidspunkt i prosessen. Sara lurte på om jeg ville bli med, og det ville jeg - jeg har jo troen på det her!
«Først blir man jo født» handler i følge jentene om seks mennesker og deres relasjoner, men det er fortsatt åpent for at det kan bli et annet stykke, så de vil ikke si for mye.
DEN VIRKELIGE VERDEN
– Men hvorfor teater når man kan gå på kino?
Jentene ser på hverandre og ler litt oppgitt.
– Teater er jo den virkelige verden - det er live-show! Alt kan skje, sier Sara.
– Det er mindre «safe» enn film, svarer Ingrid.
Sara utdyper:
– En film kan du vente med å se til siste dag den går på kino. Et teaterstykke er aldri det samme to ganger. Kinoen venter på deg, det gjør ikke teateret.
Print;)
