– Det er bra å få poesien utover scenekanten.
Ordene tilhører Mette Moestrup, en av poetene på årets Audiatur, festival for ny poesi. Hun har tre diktsamlinger bak seg, underviser ved forfatterskolen i København og er en viktig aktør i den skandinaviske poesien.
KJENT FOR Å VÆRE SLITSOM
Idet vi møtte henne skulle hun snart gå på scenen for å lese dikt for oss og en god del andre, plassert rundt hvitkledde bord. Stearinlys blafret, folk nippet til sine glass og ante tilsynelatende ingen fare. Selv om Moestrup er kjent for å være slitsom.
– Jeg vet det kan være irriterende når jeg henvender meg direkte til publikum i en opplesning. Det interesserer meg at situasjonen kan bli pinlig.
Pinlig kan det nemlig bli når oppleseren krever at publikum der og da skal gi verbal respons på det hun sier. Men hvorvidt publikum måtte delta i opplesningen Moestrup snart skulle holde, var ennå uklart.
– Jeg bestemmer meg aldri helt før i siste øyeblikk for hva jeg skal lese. Jeg er ikke alltid utadvendt på scenen, men prøver å være ærlig overfor mitt eget humør. Det er jo jeg som står der oppe, ingen skuespiller.
ÅPENT FOR ALLE
– Audiatur er et spennende møte mellom dikt, mellom kolleger, og mellom poesien og publikum utenfra, forteller Moestrup.
Da man speidet rundt blant festivaltilhørerne var det imidlertid ikke «publikum utenfra» som syntes mest beskrivende. Audiatur er på mange måter et bransjetreff, men et bransjetreff åpent for publikum. Og med i inngangsbilletten var årets festivalkatalog, som er på godt over 800 sider.
– Den er på mange måter en manifestasjon av det tverrskandinaviske poesimiljøet, og er et varig, håndfast resultat av festivalen.
Det skulle vise seg at Moestrup ikke var spesielt utadvendt for kvelden, men langt fra innadvendt heller. Litt som Audiatur i seg selv egentlig. Tilgjengelig, underholdende, interessant, men på ingen måte slitsomt oppsøkende.