– Vi har funnet både kokain og piller på huset den siste tiden, forteller leder for Vaktetaten på Det Akademiske Kvarter, Ida Elisabeth Stinessen Bøe.

Hun mener at problemene har tiltatt de siste årene, noe som bekreftes av statistikk fra Kripos, som for 2010 viser en økning i narkotikasaker på hele 19,3 prosent siden 2009. Fjoråret er dermed rekordår for antall narkotikabeslag.

– Både funn av brukerstyr og rusede personer har vært et problem helt siden gamle Kvarteret. Vi har klart å bli kvitt dagsalget, men rusproblemet på kveldstid har bare økt. Det er stadig flere som dukker opp i døren i helgene som er synlig ruset, og da gjerne har inntatt en kombinasjon av alkohol og andre ting, sier Bøe.

Jørn Solsvik, leder for seksjon for organisert kriminalitet ved Hordaland Politidistrikt, sitter igjen med de samme erfaringene.

– Det er helt klart et økende problem. Vi pågriper rusede personer hver dag, men om de kommer fra utelivet kan jeg ikke si noe om, forteller han.

Rusede studenter

Bøe mener å ha registrert en økning av studenter som er påvirket av narkotika.

– Det er ikke tvil om at mange av de rusede er studenter. Vi har jo selvfølgelig en del andre innom i forbindelse med konserter, Helhus og så videre, men det er tydelig at andre rusmidler enn alkohol er i ferd med å bli gradvis mer utbredt i studentmiljøet. Vi klarer ofte å skille studentene fra de som kommer utenfra i slike tilfeller, forteller hun.

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) viser det samme. Her kommer det frem at hele 10,2 prosent av mannlige bergensstudentene har brukt narkotika minst fem ganger siste halvår. Dette er 1,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Selv om politiet ikke har oversikt over hvem som er studenter, forteller Solsvik omtrent samme historie.

– Nå er det nok aldersgruppen fra 25 år og oppover som utgjør den største delen, men de mellom 20 og 25 år, som vel er den typiske studentgruppen, er godt representert de også, ingen tvil om det, sier han.

Anbefaler tiltak

Gjennom utleie av ordensvakter til mange forskjellige serveringssteder i Bergen, kjenner Frank Klaveness, driftsleder i Vaktvesenet, til utfordringene knyttet til rusproblematikk i utelivet.

– Det er ikke dagligdags, men det forekommer.  Gjester har blitt nektet inngang til serveringssteder på grunn av mistanke om bruk av mer enn alkohol, forteller han, og påpeker at de uansett skal nekte folk som er åpenbart påvirket, uavhengig av grunnen til at de er det.

Etter funnene på Kvarteret mener han at man absolutt bør vurdere
konkrete tiltak mot problemet.

– I tillegg til politiet har vi et godt samarbeid med Bergensklinikkene, som har god oversikt over rustrendene i Bergen. Det er viktig å ha rett forebyggende fokus, med informasjonsspredning og kurs opp mot ansatte. Gode kurs kan gi de ansatte viktig kunnskap om tegn og symptomer på at noe foregår. Uten slike kurs kan det være vanskelig å oppdage narkotikabruk på utested, sier Klaveness.

Han forteller om betydningen og viktigheten av hyppige kontroller, blant annet på toalettene. Dette kan avsløre og forebygge et eventuelt narkotikamisbruk blant gjester. Klaveness tror typiske studentsteder er mest utsatt.

– Ulike typer serveringssteder har ulike typer utfordringer. Du finner hovedsakelig ikke de rusede på de brune pubene der godt voksne sitter. Det er derimot mer narkotika på steder der unge fra 20 år og oppover går — der det spilles trance og tekno sliter de kanskje mer med rohypnol og ecstasy, mens de noe eldre i loungen kanskje heller bruker kokain. Det ville vært naivt å tro at rusproblemene i samfunnet generelt ikke gjenspeiler seg også på utestedene. Derfor må vi ha et konstant fokus på dette, mener Klaveness.

Kontraster mellom studentstedene

Mens Kvarteret tilsynelatende møter økende utfordringer knyttet til narkotikaproblematikken, er situasjonen en helt annen på Hulen. Leder Solgunn Slåtto beklager utviklingen på Kvarteret, men kjenner seg ikke igjen.

– Sist jeg kan huske det ble funnet narkotika på Hulen, var på et teknokonsept vi hadde i 2007. Så vidt meg bekjent har vi ikke hatt slike problemer i ettertid, sier hun.

Hun har ingen klare svar på hvorfor forskjellen mellom de to utestedene er så stor.

– Det er vanskelig å si hvorfor dette er et økende problem på Kvarteret og ikke på Hulen, men mangedoblet kapasitet og sentral beliggenhet med stor gjennomstrømming kan være to årsaker, forteller Slåtto.

Slåtto håper en samlet utelivsbransje kan samles hvis narkotikaproblematikken vedvarer.

– Det er svært skadelig for byens uteliv dersom dette skulle forbli et økende problem, og vi må gå sammen om å finne løsninger dersom trenden ikke skulle snu, mener Slåtto.

– Toppen av isfjellet

Klinikksjef Kari Lossius ved Bergensklinikkene og Studentenes Psykiske Helsetjeneste tror man bare så vidt pirker i overflaten med funnene på Kvarteret.

Lossius mener det er en del utforsking i studentmiljøet.

– Utviklingen er jo først og fremst veldig uheldig, men likevel ikke overraskende. Det er nok mange som prøver ut ulike ting i studietiden, sier hun.

Hun tror mye av eksperimenteringen foregår i det skjulte.

– Med avsløringene på Kvarteret har vi nok bare sett toppen av isfjellet, sier Lossius.

Klinikksjefen legger vekt på den utradisjonelle livsstilen og -situasjonen mange studenter har.

– De har flyttet hjemmefra, i tillegg til at de ikke er i arbeid, og dermed ikke må på jobb klokken åtte hver dag. De kan like gjerne gå ut på en onsdag som fredager og lørdager, sier hun.

Lossius trekker paralleller til SHoT-undersøkelsen, som Studvest skrev om forrige uke. Hun sier at kombinasjonen av høyt alkoholinntak og bruk av illegale rusmidler ofte fører til betydelig skade. Likevel er det de kortsiktige skadene som er den mest umiddelbare faren for studenter.

– Jo mer rus man legger til og kombinerer, jo farligere er det. Og de studentene som ruser seg på illegale rusmidler i tillegg til alkohol, forsterker de farene som allerede er der — man ramler og slår seg, og utsetter seg for ytterligere voldsrisiko. De langsiktige slitasjeskadene gjør seg først gjeldende hvis man ikke kommer seg ut av bruken etter endte studier, forklarer hun.

Hun opplever en sterk sammenheng mellom rus og skoleprestasjoner.

– Det er som regel de som ruser seg mest som har den dårligste studieprogresjonen, forteller Lossius.