Kampen om pengepungen

Høsten er her igjen, og med den kommer debatten om hvor midlene som i november skal fordeles av Velferdstinget skal gå. I fjor ble det mest fokus på at Velferdstinget ga seg selv 364 000 av de nær fem millioner kronene som da ble fordelt, og i år er det tydeligvis nok en gang de honorerte stillingene i Kultur-Bergen som er grobunn for debatten.

Først kom dette frem gjennom en kronikk fra leder i Samfunnet, Pål Andreas Sætre, som mener at frivillige verv bør være det gjeldende prinsipp for alle studentorganisasjoner i Bergen. Det betyr i klartekst at ingen stillinger bør få lønn.

Sætre nevner som eksempel at Det Akademiske Kvarter «drives av mange hundre engasjerte studenter som ikke får et rødt øre i betaling. Penger som brukes i disse organisasjonene gir større avkastning siden de går uavkortet til studentvelferd». Jeg har ingenting annet enn respekt for jobben som gjøres på studentkulturhuset, men nå er det vel faktisk sånn at Kvarteret har flere lønnede stillinger, blant annet en administrativ leder, en kjøkkensjef, kvarteretmestere, samt sivilarbeidere. Disse får riktignok ikke lønnen sin betalt av Velferdstinget, men likevel er de nødvendige for at huset skal gå rundt.

Frivillighet i studentkulturen er absolutt noe å hige etter, men det kan ikke gå på bekostning av kvaliteten som skal leveres. Studentradioens redaktør Marius Kjørmo sier, og det samme gjelder i Studvest, at han ikke ville hatt tid til å verken jobbe eller studere ved siden av sin nåværende stilling. Kvaliteten på produktet ville falt, og det tviler jeg på at studenter som liker å høre på radioen eller å lese Studvest ville satt pris på. Hvorvidt det motsatte stemmer, om for eksempel Kvarteret ville blitt enda bedre hvis Kvarterstyret fikk lønn, skal jeg ikke spekulere i, men det er et spørsmål man må kunne stille. Frivillighet versus kvalitet bør uansett være en naturlig del av debatten.

Noen stillinger er såpass tidkrevende at man må innse at honorar er nødvendig kompensasjon for tapte studiemuligheter. Hvilke disse er og hvorvidt de sørger for økt studentvelferd, er likevel absolutt en sak bergensstudenter kan og bør diskutere.