Dersom begge studentrepresentantene som velges til Universitetsstyret er av samme kjønn, må den med færrest stemmer vike for den mest populære representanten av motsatt kjønn.

I år, som i fjor, har reglementet gjort at resultatet har blitt korrigert i etterkant av valget. Hanne Kvilhaugsvik ble, til tross for færre stemmer, kvotert inn til fordel for Peter Hatlebakk i fjor. I år måtte Kvilhaugsvik vike for Magne Seierslund på samme grunnlag. Seierslund fikk betydelig færre stemmer.

Vil ikke ha kjønnskvotering

Kvilhaugsvik var sterkt kritisk til ordningen allerede i fjor, selv om hun den gang ble kvotert inn i Universitetsstyret. Hun er fortsatt misfornøyd.

– Jeg syns det er tullete at vi skal ha en slik ordning. Er det noe poeng i å ha valg hvis systemet korrigerer resultatet etterpå? Jeg syns det er merkelig, sier Kvilhaugsvik oppgitt.

Hun mener kjønnskvotering er unødvendig, men innser at det er urealistisk å avskaffe hele kvoteringsordningen. Kvilhaugsvik foreslår heller å dele opp valget, slik at det stemmes på en mannlig og en kvinnelig representant.

Sondre Båtstrand, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, er av samme oppfatning.

– Hvis en fortsatt skal ha kjønnskvotering, foreslår jeg at det gjennomføres parallelle valg. Slik det er nå blir det feil, mener han.

– Tar ikke velgerne på alvor

Båtstrand sier han ser gode argumenter for å kjønnskvotere, men at måten det skjer på blir helt feil.

– Jeg syns det er absurd å endre på valgresultatet i etterkant. Det fremstår som veldig rart, og velgerne tas ikke på alvor når det blir gjort endringer etterpå for å få ønsket resultat, sier Båtstrand, og fortsetter:

– Det er en del velgere som har grunn til å føle seg lurt, og det er pinlig at studentdemokratiet sliter med dette. Få på plass parallelle valg og bli ferdige med det, sier han og sender en oppfordring til studentpolitikerne.

Uenig

Magne Seierslund, som ble kvotert inn i årets valg, er ikke av samme oppfatning.

– Preferansevalg, slik vi har i dag, baker inn de fleste aspekter man kan ende opp med ved et valg. Den tekniske måten det gjøres på er god, og det er nok det beste, sier Seierslund.

Sindre Dueland i valgstyret til Studentparlamentet legger til at kvoteringsreglene også gjelder for Universitetsstyret forøvrig.

– Jeg har hørt at ordningen har vært diskutert, men vi har bare forholdt oss til det som har vært vanlig praksis, sier Dueland.

Velges av en håndfull

Seks av 25 plasser i Studentparlamentet ved UiB velges på allmøter med elendig oppmøte.

– Det er et demokratisk problem, sier Eirik Stenby Hauge, fakultetsrepresentant for Det Medisinsk-Odontologiske Fakultet.

Fakultetsrepresentantene har seks av 25 plasser i Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen (UiB). Det betyr at de kan ha relativt stor innflytelse på beslutningene som tas i parlamentet.

Hauge vedgår at problemet er større ved valget av fakultetsrepresentanter enn til de øvrige setene i SP, men han mener likevel at manglende engasjement går igjen blant studentene.

– Det er en generell tendens til likegyldighet. Mange er ikke klar over at studentpolitikere kan få gjennomslag for sine saker. Engasjementet må økes, både til valget av fakultetsrepresentanter og generelt, fortsetter han.

Representantene blir valgt på et allmøte, der det gjerne kan møte opp så få som 10 til 20 personer.

Livar Bergheim, leder for SP, forteller at det har vært diskutert forandringer, blant annet å gjennomføre valget elektronisk. Men ingen endringer er på trappene nå. Dagens ordning kan åpne for uheldige situasjoner.

– Noen som har en kontroversiell sak kan få med seg støttespillere og bli valgt fordi det er så få på møtene. Men mest av alt er det en demokratisk utfordring fordi det er så få som er engasjert, sier Bergheim.