Oppfordrer til tyskstudier

Dette semesteret er det kun en professor som underviser i tysk ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det skyldes at stadig færre studenter tar faget.

– Idag er det 22 studenter som studerer tysk ved NHH, for tjue år siden var det rundt 90, forteller professor Ingrid Simonnæs, seksjonsleder for tysk ved NHH.

Språklig kode

Are Turmo, kompetansedirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mener denne tendensen er bekymringsverdig fordi Tyskland er selve motoren i europeisk næringsliv, og en av Norges største handelspartnere.

– Det har vært flere eksempler på bedrifter som har mistet oppdrag og kontrakter som en årsak av at medarbeidere ikke mestrer den kulturelle og språklige koden, sier Turmo. Han forteller at måten man henvender seg til folk på er mer formell, og bedrifter er mer hierarkisk oppbygd enn i Norge, og oppfordrer derfor studenter til å studere tysk språk og kultur.

Tysk-fan

Annika Christine Smebakk har tatt et semester med tysk ved NHH og et halvt års utveksling i Tyskland, for å bruke det videre i arbeidslivet.

– Jeg kunne tenkt meg å jobbe i Tyskland eller i et internasjonalt selskap, sier hun.

En interessant kultur har gjort at Smebakk alltid har vært fascinert Tyskland, og tok tysk både på ungdomsskolen og videregånde. Hun mener tysk ikke er så forskjellig fra norsk.

– Du trenger ikke kunne så mye for å forstå litt, sier hun, men legger ikke skjul på at gramatikken er svært vanskelig.

Stort fortrinn

Kompetansedirektøren i NHO mener at kandidater som behersker tysk vil ha et fortrinn på arbeidsmarkedet. Han understreker at det er i kombinasjon med annen kompetanse som ingeniør- eller økonomiutdannelser. Turmo får støtte fra seksjonslederen ved NHH.

– Som en førstegangs arbeidssøker vil en kandidat med kompetanse i tysk skille seg fra andre søkere, sier Simonnæs. NHH prøver å markedsføre faget til studentene, men fordi høyskolen nå bare tilbyr tysk ved vårsemesteret, mister de muligheten til å påvirke nye studenter. De få studentene som tar tysk prøver de å motivere til å fortsette.

Traust språk

Simonnæs tror en viktig grunn til at så få velger tysk er at språkfag har mistet status på videregående skole. Hun mener det er en tendens  at elever på videregående velger bort, eller kun tar et minimumskrav av språk noe som gjør at de ikke føler seg flinke nok til å studere det på universitetsnivå. Kompetansedirektøren er enig med Simonnæs og mener årsakene er en kjedereaksjon som begynner allerede på ungdomsskolen.

– For 10 år siden tok 40 prosent av elevene tysk som valgfag, i dag er tallet nede i om lag 25 prosent, sier Turmo.

Smebakk tror Tyskland blir oppfattet som traust sammenlignet med USA og land i Asia. For å få flere til å studere tysk mener hun at faget må markedsføres allerede på ungdomsskolen og det må legges vekt på at det er attraktivt i arbeidslivet.