6. oktober ble statsbudsjettet for 2012 lagt fram. Resultatet ble nok en gang sinte pressemeldinger og klagesang fra forskere, studentorganisasjoner og studentaviser.

– Og hvem bryr seg egentlig, spør Kaia Tetlie, tidligere leder for Studentersamfunnet i Bergen, i en kommentar i Universitas.

– Forskning og høyere utdanning får ekstremt lite oppmerksomhet i andre medier enn studentmediene, særlig omkring statsbudsjettet. Det er ingen nasjonal debatt, sier Tetlie til Studvest.

Usynlig premissleverandør

Tetlie er ikke alene om å mene at studentenes interesseorganisasjoner, med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen, nærmest er usynlige i det nasjonale mediebildet.

– NSO er sikkert synlige i studentmediene, men ikke ellers. Det krever en del å nå gjennom lydmuren, sier Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK.

Et søk på «Norsk Studentorganisasjon» i mediearkivet til Retriever gir 119 treff så langt i år i norske aviser.

– Det er veldig lite, sier Rebekka Kvelland og Atle Myre, kommunikasjonsrådgivere i Geelmuyden.Kiese.

– Hvis folk som følger sånn noenlunde med ikke kan si hva NSO står for, har de en jobb å gjøre, sier Kvelland.

– Klarer ikke prioritere

Et problem for NSO er at de ikke klarer å prioritere ønskene sine, mener Tetlie. Hun mener det er et paradoks at NSO ønsker kvalitet, men samtidig klager på for få studieplasser.

– Kan vi få både og? NSO sprer ønskene tynt utover, men mangler en konkret kampsak, sier hun.

Interesseorganisasjoner som ikke tilpasser kravene kan lett bli oppfattet som useriøse, ifølge Takvam.

– Det er en kjent sak at hvis man vil oppnå noe i en kamp om ressurser, må man kunne prioritere hva man setter først, sier kommentatoren.

– Forbedringspotensiale

Kim Kantardjiev, leder for NSO, er skeptisk til å prioritere én kampsak foran alle andre.

– Det er riktig at vi prioriterer flere saker, men det er ikke så mange: studentboliger, studiefinansiering og kvalitet. Jeg har ikke særlig tro på at vi får større gjennomslag hvis vi sirkler det inn til ett krav, sier han.

Han er heller ikke enig i at NSO er usynlige.

– Det er alltid et forbedringspotensiale, men jeg vil ikke si jeg er usynlig. Man må også huske at synlighet er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, sier NSO-lederen.

Kommunikasjonsrådgiverne i Geelmuyden.Kiese har følgende råd til NSO:

– Spiss budskapet og prioriter. Gjerrige politikere elsker interesseorganisasjoner som ikke klarer å bestemme seg, sier Myre.

– Og forklar hvorfor kampsaken er bra for flere enn studentene selv. Er ikke saken interessant for folk flest, er den heller ikke interessant for politikerne, sier Kvelland.

Kjempet fram kampsak

Frivillighet Norge representerer over 50 000 lag og foreninger – likevel klarte de å samles om én hovedsak regjeringen ikke kunne overse.

Atle Myre i Geelmuyden.Kiese trekker fram Frivillighet Norge som en stor interesseorganisasjon som lyktes i å nå fram i nasjonale medier fordi de klarte å samles om en tydelig og enkel kampsak:

– Momsfritak for frivillige organisasjoner var den eneste kampsaken deres over flere år. Det var noe folk forbandt med dem, sier Myre.

– Hver gang generalsekretær Birgitte Brekke var i medienes søkelys, nesten uansett hva det gjaldt, klarte hun å få det til å handle om dette.

Frivillighet Norge representerer interessene til 279 frivillige organisasjoner og over 50.000 lag og foreninger – noen av dem jobber rett og slett mot hverandre, forteller generalsekretæren.

– Vi har alt fra foreninger som jobber for aktiv dødshjelp til foreninger som jobber mot abort, så det er mye de er uenige om, sier Brekke.

– Men av sakene vi er enige om, er momsfritak den klart viktigste. Vi har mange viktige saker, men valgte oss én stor hovedsak vi visste at vi kunne vinne hvis alle sto sammen.

Våren 2009 tok mediesirkuset av, og Brekke var en populær dame blant norske journalister. Senere samme år innførte regjeringen en momskompensasjonsordning og lovet en årlig opptrapping mot full momskompensasjon innen 2014.