Den klassiske monologforelesningen, der foreleser gjengir pensum uten at studentene i særlig grad får anledning til å delta, har vært den dominerende undervisningsformen i høyere utdanning i lang tid.

Mia Milde studerer europastudier ved Universitetet i Bergen. Hun klarer seg godt på eksamen, selv om hun sjelden går på forelesninger. Milde vil ikke kritisere foreleserne, men er enig i at mye kunne vært gjort annerledes.

Lærer sjelden på forelesning

– Mange bruker PowerPoint, og gjengir akkurat det samme som står der. Det er ikke noe poeng for meg å være der og høre en person si noe som står skriftlig. Det er sjelden jeg lærer så mye på forelesninger, mener hun.

Milde mener at problemet ligger i mangelen på dialog, og at seminargrupper derfor er mer nyttig.

– Det gjør at jeg tvinges til å lese litt på forhånd, og vi får snakket mer om stoffet. Kollokvier kan også hjelpe, sier hun.

Kristoffer Yksnøy, student ved Norges Handelshøyskole (NHH), vurderer gjerne fagene før han bestemmer om han skal gå på alle forelesningene eller ikke. I enkelte fag ser han ikke verdien, og bruker heller tiden på å arbeide på egenhånd.

NHH-studenten understreker at han ikke mener forelesningene er verdiløse, men at han ofte disponerer tiden sin annerledes.

– Pensum står jo i bøkene. Selv om foreleser ikke forteller det til meg, kan jeg fortsatt lære det, sier han.

NHH har prøvd ut podcasting av forelesninger. Det er et tiltak Yksnøy ønsker velkommen.

– Jeg syns det fungerer veldig bra. Da har du anledning til å få med deg forelesningen selv om du ikke har tid til å være der, og du har mulighet til å repetere stoffet. Notatene er ikke alltid like gode, sier han.

Henger ikke med

En av kritikerne av forelesningen som metode er lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Jan Helge Halleraker. I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver Halleraker blant annet at mange forelesere er for lite bevisst på hvordan stoffet bør formidles.

Han viser også til forskning som sier at studenter ofte bare får med seg ti prosent av stoffet på forelesninger.

Halleraker har vært foreleser ved HSH i 20 år, der han blant annet benytter seg av sammendrag av pensumbøker, og det han kaller førforelesningsoppgaver, som tvinger studentene til å forberede seg til forelesningene. Han går langt i å antyde at passiviserende monologforelesninger er tilnærmet ubrukelig.

– Monolog dominerer, og det er ikke i takt med forskningen. Hvis foreleser ikke har lært å opptre foran et publikum er det nesten verdiløst, mener han.

– Henger vi etter på dette området i Norge?

– Det mener jeg bestemt at vi gjør. Jeg har snakket med studenter, og mange gir det inntrykket. Jeg tror det er et stort forbedringspotensiale innen høyere utdanning i Norge, sier han.

Selv underviser Halleraker i naturvitenskapelige fag, men han er fast bestemt på at de foreslåtte endringene kan ha like stor effekt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Jobber med saken

Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, forteller at arbeidet med å forbedre undervisningen er en kontinuerlig prosess, og at endringer er på trappene.

Samtidig understreker han at det er opp til hver enkelt emneansvarlig å vurdere hvilke hjelpemidler som skal tas i bruk. Det jobbes med digitalisering av undervisningen, i tillegg til at nye forelesere kurses i pedagogikk.

– Vi ser behovet veldig tydelig. Vi må være fleksible med tanke på å ta inn nye hjelpemidler, men dette må selvsagt også veies opp mot det faglige innholdet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle, sier Atakan.

– Bryter opp i undervisningen

Ved mat.nat. opplever fysikkstudenter såkalte «clickers» som et godt hjelpemiddel i forelesninger.

Tekst: EIVIND FLOBAK

En trend ved store amerikanske universitet er bruken av «clickers». Dette er en ny type mentometer som måler hvor godt tilhørere har forstått stoffet i en forelesning.

Kjartan Olafsson, førsteamanuensis ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen, har gode erfaringer med bruken av mentometer i undervisning. Han forteller at studentene aktiviseres og lettere kommer i prat med hverandre.

Ufarliggjør diskusjonen

– Det er jo slik med fysikken at det er veldig mange som er redd for å diskutere faget, sier Olafsson

Han stiller et spørsmål til salen og studentene blir gitt flere svaralternativer. Disse alternativene får fysikkstudentene diskutere i et par minutter, for så å avgi et svar. Er det stor spredning diskuteres temaet ytterligere.

– Ofte kan de klare å resonnere seg frem til riktig svar i andre eller tredje omgang. De blir litt mer uredd for å diskutere problemstillingene. På denne måten avslører man de temaer som kan være vanskelige å forstå, og angripe de problemene på en litt annen måte. Det er en hjelp for både studenter og undervisere.

Positive erfaringer

I emneevalueringen har det blitt vist at alle har positive erfaringer med opplegget, ifølge Olafsson. Han forteller videre at de også bruker demonstrasjoner for å illustrere stoffet.

– Det er godt å kunne bryte litt opp i undervisningen. Vi prøver å ha en forholdsvis uformell tone i forelesningen.