Da Herman Friele innrømmet sine mangelfulle kunnskaper om Georg Johannesen var det mange som ristet på hodet over den arroganse og kulturløshet en av byens mest profilerte politikere og kremmere utviste. Enda flere bøyde sine hoder i skam over sin egen uvitenhet, og priste seg lykkelige over at ingen spurte akkurat dem. Georg Johannesen var en virkelig kjempe blant lilliputter, og nå er han borte. Da er det så absolutt betimelig at vi ulærde og dødelige spør oss selv: Hvem var Georg Johannesen? Og hvorfor skrives det så mye om ham nå?
UTFORDRET LESEREN
Norges første professor i retorikk omtales som engasjerende, inspirerende og stimulerende, men samtidig provoserende og tidvis også direkte vanskelig å ha med å gjøre. Summen av dette var, og er, en person og en forfatter det er umulig å forholde seg passiv til.
Selv mente Georg Johannesen at han hadde tøyset bort store deler av sitt liv på lyrikk, og beklaget seg over at all hans injurierende kraft svant hen ved at han debutere som poet. I dette lå det ikke en negativ vurdering av poesi i seg selv; det var snarere et spark til alle de institusjonene som formidler litteraturforståelse.
– Særlig i grunnskolen finner vi en hermeneutisk tilnærming til poesien. Det er et stort fokus på form og klang; det er ikke tradisjon for å lese dikt på den måten Johannesens diktning krever, sier Ingrid Nielsen, førsteamanuensis ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap. Hun er klar i sin oppfatning om hvorfor Johannesens diktning ikke er fast pensum for landets skoleelever:
– Georg Johannesen skrev gåtefullt, og stilte krav til leseren. Dette er ikke dikt som umiddelbart formidler et bestemt budskap; derimot utfordres leseren til å tenke igjennom en del grunnleggende holdninger og moralske aspekter ved egen livsførsel. Litteraturinstitusjonene, også her ved universitetet, er ikke vant til å forholde seg til politiske, moralske og andre filosofiske aspekter ved dikterkunsten.
ET TOMROM HAR OPPSTÅTT
I sin diktning var Georg Johannesen særlig opptatt av temaer som livslyst og -sorg; han fortalte på en levende måte om begjær og ensomhet med en slik umiddelbar kraft og med et så insisterende nærvær at leseren ikke kan forholde seg passiv til det som står skrevet. Ifølge Nielsen var Johannesen både enkel og vanskelig på én og samme gang:
– Johannesen var enkel i den forstand at han snakket direkte til leseren og brukte tydelige og mektige bilder. Samtidig er han vanskelig fordi han forvansker språket slik at, som han selv sa det, «de dumme ikke skal forstå det.»
Nielsen hevder at det med Johannesens bortgang har oppstått et tomrom innen moderne norsk lyrikk:
– Mye av moderne norsk litteratur er ren underholdning. I Johannesens bortgang finner vi en taus fordring; et stort ansvar hviler på våre skuldre nå.
MARKANT UNIVERSITETSSKIKKELSE
– Georg Johannesens initiativ og engasjement formet vitale og levedyktige miljøer ved Universitetet i Bergen. Ikke minst de årene han virket som professor i retorikk gav gjenklang i forskningsmiljøer over hele Norden, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB.
– Det som særmerket hans innsats ved Universitetet i Bergen, var studiet av sakprosaen. Han begynte med å ta for seg essayistikken som genre, fra Montaigne og Holberg, frem til samtidens skribenter, sier Grønmo. At Johannesen hadde stor betydning for universitetet, også på dette området, kan ikke Grønmo få understreket nok:
– Disse forelesningene var i norsk sammenheng et nybrottsarbeid. De bidro sterkt til å gjenreise studiet av kunstprosaen i Norge.
DEN INTELLEKTUELLES PLIKT
Georg Johannesen var en engasjert intellektuell. Han uttalte tidlig at dersom man mener å ha forstått noe andre ikke har forstått, er det ens plikt å dele ens kunnskap med andre. Ifølge Grønmo levde Johannesen som han prekte:
– En av universitetets sentrale oppgaver er formidling av kunnskap og forskningsresultater. Georg Johannesen drev et omfattende formidlingsarbeid om språkbruk og moderne teksttenkning: i gymnasklasser, på lærerrom, i frivillige organisasjoner og andre steder.
Grønmo er takknemlig for den innsatsen Johannesen nedla i sitt arbeide, og for måten han representerte universitetet på:
– Georg Johannesen var en markant skikkelse ved UiB, og markerte universitetet på sin særpregede måte. Det takker vi for.