Vil straffe universitetet for sneglesensur
Utdanningsutvalget ved UiB gir fakultetene ett år på å skjerpe seg. Ellers vil det bli dyrt.
Forsinket eksamenssensur har vist seg å være et stort problem ved Universitetet i Bergen (UiB). Bare forrige semester skal minst 125 emner har gitt sensur etter fristen som er forankret i norsk lov.
Torsdag forrige uke bestemte Utdanningsutvalget ved UiB at fakultetene nå har et år på seg til å forbedre seg. Lykkes de ikke, vil det bli bøter.
– Jeg er veldig glad for at de ønsker å innføre sanksjoner om det ikke blir forbedring. Det er en viktig seier for studentene, sier en strålende fornøyd nestleder i Studentparlamentet ved UiB, Terje-Andre Kvinlaug.
– Effektivt virkemiddel
Kvinlaug påpeker at dette til sjuende og sist handler om å bedre en allerede belastende eksamenssituasjon.
– Eksamen er en stor påkjenning for studenter og forsinket sensur er en unødvendig ekstra belastning for studentene, sier han.
Han mener fakultetene trenger sanksjoner og viser til at det har gitt god effekt ved andre institusjoner, som for eksempel på NTNU i Trondheim.
– Sanksjoner er et enkelt virkemiddel som gir effekt, slår han fast.
Studvest har vært i kontakt med Marte Øien, leder av Studenttinget ved NTNU. Hun opplyser om at andelen forsinkede sensurer har gått fra 18 til 1,5 prosent etter at sanksjonene ble innført.
Lar nye dekaner prøve seg
Oddrun Samdal, viserektor ved UiB, forteller til Studvest at det var et ønske om å gi nye dekaner en mulighet til å ta grep før man innførte sanksjoner som gjorde at man vedtok å gi fakultetene et år før man eventuelt innfører bøter.
– Parlamentet kaller det en seier, er du enig i det?
– Ja. Det er første gang vi setter hardt mot hardt, samtidig som vi lar fakultetene få en sjanse til å vise at de kan klare det uten økonomiske sanksjoner også.
Om et år vil Utdanningsutvalget på nytt ta saken opp igjen for å se hvordan det har gått, men per nå vil ikke Samdal tallfeste hvor mye forsinkelse de fortsatt vil godta uten at det blir sanksjoner.
– Det er vanskelig å si. De grunnene vi kan akseptere for forsinkelser er sykdom, ellers bør vi ikke ha det. Generelle forsinkelser tenker jeg at vi ikke bør ha, sier hun.