Kristelig nestenkjærlighet

Sist ukes bombenedslag kom i form av en KrF-er som åpnet for å akseptere ekteskap mellom to personer av samme kjønn. Kun borgerlig vigsel, selvsagt, men likevel. Det var heller ingen hvemsomhelst, men nestleder Inger Lise Hansen som sto for utspillet som rokker ved de konservative kristnes kjerneverdier. Dessuten våget hun å stille seg kritisk til partiets uforbeholdne støtte til staten Israel. Om en skulle være på nippet til å tenke at lilleputtpartiet Kristelig Folkeparti endelig er på vei ut av middelalderen – vel, tro om igjen. Forslagene ble tatt dårlig imot, og det har stormet rundt nestleder Hansen.

Partileder Dagfinn Høybråten er blant dem som møter utspillet med ambivalens. Høybråten ble vonbråten, lik hans vindrikkende(!) forgjengers forgjenger. Partilederen har riktignok ikke fordømt sin nestleder, slik en kanskje kunne forvente i bibeldyrkende kretser, men vitterlig ikke velsignet henne heller. Oppstyret oppsto ikke grunnløst. For, som Dagens Næringsliv skriver på lørdag 6. februar: «(...) det er selve sjelen det står om. De som leser Bibelen [sic!] bokstav for bokstav, ser at K-en i KrF blir forsøkt revet bort.»

En venn av meg sa en gang - han hadde sitt praktikantopphold som medisinstudent på et norsk misjonsdrevet sykehus i Øst-Afrika - til meg at han antagelig oppførte seg mer kristent enn mange av de kristne han jobbet sammen med, og han regnet seg ikke som kristen. Men han forsøkte å behandle sin neste som han ville bli behandlet selv. Dette selv om hans neste skulle være palestiner, eller – gud forby – homofil.

Tallene taler imidlertid klart, og faren for at KrFs politikk skal prege landet, er nærmest ikke-eksisterende. For med en oppslutning på 5,5 prosent ved forrige stortingsvalg, er orkanen i partiet for oss andre kun som en ørliten bevegelse i luften. Men diskusjonen er likevel viktig. Arnulf Øverland holdt foredrag i Studentersamfundet i Oslo i 1931, og sa: «Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år.» Om utsagnet bifalles, bør et nytt hundreår tillegges regnestykket. Hva Øverland uansett uttrykte var, sett bort fra bekmørk kritikk, en skepsis til kristendommens innflytelse på samfunnet ellers.

Og skepsisen kan godt vedvare, all den tid kristendommens partipolitiske gallionsfigur har skylapper på og fremdeles tviholder på forskjellsbehandling begrunnet i noen tusen år gamle røverhistorier. Moderne tider og antikvariske holdninger kan ikke gå hånd i hånd.

Debattregler

• Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
• Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
• Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.