I stortingsmeldingen «Utdanningslinja» fra august i fjor ble det lagt frem en rekke momenter rundt norsk utdanning, men spesielt én ting utmerket seg: det skulle bli 80 000 flere studenter innen 2013! Dette som følge av store ungdomskull de siste årene, og et økende behov for høy kompetanse på det norske arbeidsmarkedet. I etterkant ble dette tallet dog moderert til 33 000. Dette betyr uansett at det i 2013 vil være nærmere 250 000 studenter i Norge. En enorm økning som stiller store krav til at dette må møtes offensivt.
TRENGER SATSING
Det er allerede en utfordring å ha plass til dagens studentantall med tanke på for eksempel antall studentarbeidsplasser. Uten en seriøs satsing på nybygg og mer midler til drift av høgskoler og universiteter, finnes det ikke rom for den studentbølgen som nå skal komme. Institusjonenes økonomiske situasjon er trang og per nå er en av fire studenter i Norge ikke fullfinansiert fra staten. Dette går ut over oppfølging, veiledning og det generelle tilbudet til studentene. Vi har ikke råd til at utdanningskvaliteten forringes på grunn av for dårlig finansiering.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) på Stortinget kom forrige torsdag med sin innstilling til «Utdanningslinja». De peker på en rekke problemstillinger, og kommer med meninger og forslag til hvordan disse bør møtes i fremtiden. Mye av det som blir påpekt og foreslått av komiteen er momenter som studentorganisasjonene er enige i, og som er blant organisasjonenes krav til blant annet statsbudsjettet. Det som ikke er like trivelig er at dette som oftest kommer fra mindretallet i komiteen, og de partiene som ikke er i regjering. Opposisjonen er i stor grad på studentenes side.
De rødgrønne partienes representanter ligger fint etter regjeringens føringer i Soria Moria II, og utgreier for eksempel om hvor flott det er at studiestøtten har blitt indeksregulert de siste årene. Fra i år til i fjor ble støtten oppjustert med 1,6 prosent. Samtidig steg gjennomsnittlig husleie med 6,7 prosent.
Hele KUF-komiteen innleder derimot delen om høgskoler og universiteter med å si at vi står foran utfordringer fremover, både i forhold til utviklingen av velferdssamfunnet og for finne et nytt grunnlag for verdiskaping i Norge. De ser at sektoren krever en alvorlig satsing for å møte fremtiden godt forberedt, og for å møte en tid uten en stor, men begrenset inntekt som Norge har i oljen.
LAVERE KVALITET
Komiteen forventer videre at veksten i studenttallet vil innebære et press på kvaliteten ved lærestedene, og mener at det bør gjøres tiltak for å sikre kvaliteten i undervisningen. Studentorganisasjonene ser på det som åpenbart at å slippe flere inn på læresteder som så vidt har plass til de eksisterende studentene vil være risikabelt for studiekvaliteten. En anbefaling for hvordan denne utfordringen burde møtes hadde vært utmerket, men eksisterer ikke fra flertallet i komiteen.
Yngrebølgen står for døren, samtidig som den økonomiske situasjonen i norsk høyere utdanning er svært dårlig. Jens Stoltenberg uttalte tidligere i år at regjeringen har gitt mye lenge, og at det nå er (høyere utdannings-)sektorens tur til å gi tilbake. Fremtiden ser dyster ut.
Det har lenge vært stor differanse mellom hva utdanningsinstitusjonene mener de trenger, og det staten mener de trenger. På bakgrunn av denne ulike virkelighetsoppfatningen ble det satt ned et utvalg for å se på finansieringen, som nå har kommet med en rapport. Denne peker i institusjonenes favør, og vi håper dette tas seriøst av Tora Aasland og Kunnskapsdepartementet, som var initiativtaker for utvalget.
Vi ser dog i KUF-komiteens innstilling at de forskjellige partiene absolutt ser utfordringene som finnes i sektoren i dag. Kombinert med overnevnte rapport burde det være et svært godt utgangspunkt for utvikling av norsk høyere utdanning.
ETTER OLJEN
Innstillingen peker også på at Norge er i en særstilling på grunn av høy andel høyere utdannede både nå, og i hele etterkrigstiden, til å virkelig bli et kunnskapssamfunn. Men det som ikke nevnes er oljeinntekten vår, og den posisjonen vi er i på grunn av den. 250 av de 900 milliardene i Norges statsbudsjett er oljeinntekter. Dette investeres i aksjer og fond for å kunne tjene landet i fremtiden, og blir brukt på utgifter til velferdsstaten. Dette er svært lurt. Men for å få best mulig avkastning og en bærekraftig fremtid for Norge må vi se situasjonen i et annet lys. Oljen tar slutt, og lenge før den tid må vi finne en annen måte å overleve på.
Vi har et investeringsgrunnlag som er helt enormt, og det finnes ingen tvil om at utdanning og kunnskap er veien å gå. Den veien vil sørge for at vi vil kunne både drive og utvikle velferdsstaten, og den vil danne et vitenskapelig grunnlag til at Norge kan bli en pioner innenfor teknologi i fremtiden. Norge må satse på utdanning, og satse skikkelig på høyere utdanning.
Print;)
