Den 12. august, i TV 2-programmet «Din neste Statsminister», utfordret Siv Jensen statsminister Jens Stoltenberg på finansiering av veier og hvilke kostnader dette ville medføre for folk flest. Hun påsto her at en sykepleier hun kjente til ville måtte betale nesten 2000 kr i måneden i bompenger med de bompengeringer som er planlagt på strekningen fra Jessheim til Feiringklinikken der sykepleieren jobber. I etterkant av programmet har Jensens regnestykke imidlertid vist seg å være noe unøyaktig.
Bergens Tidende har blant annet som et resultat av dette, lansert sin egen faktasjekk. «Faktasjekk er kjernen i den politiske journalistikken», forteller sjefredaktør i BT Trine Eilertsen på lederplass tirsdag 18. august. Det er umulig å være uenig med Eilertsen her. I det mediesirkuset som denne valgkampen har blitt er vi nesten avhengige av at mediene tar sin rolle som «vaktbikkje» på alvor. Men hva skjer om de feiler?
Som eksempel på nødvendigheten av medienes vaktrolle trekker Eilertsens lederartikkel frem Siv Jensens nå godt kjente bompenge-blunder. «Nå håper vi på lesernes hjelp», fortsetter sjefredaktøren. Og det skal de selvfølgelig få.
For ifølge BTs faktasjekk må sykepleieren ikke ut med mer enn 1332 kr i måneden. Dette er, slik Eilertsen poengterer, ikke «nesten 2000 kr» som Jensen hevdet. Men nå er det i tillegg slik at 1332 kr heller ikke er mye likere enn 919 kr, som sykepleieren ifølge Dagbladets faktasjekk vil komme til å betale. Og så kan det jo legges til at utgangspunktet for det hele var et intervju den nevnte sykepleieren hadde gjort med Eidsvoll Ullensaker Blad, der de hadde regnet ut at hun ville betale 1872 kr hver måned.
Forvirret? Det er klart at ikke alle kan ha rett, og selv om både BT og Dagbladet er skjønt enige om at Eidsvoll Ullensaker Blads utregning er feil er de også uenige seg imellom. Mens BT arresterer Jensen på en 50 prosents økning av sykepleierens utgifter hevder altså Dagbladet en dobling. Om faktasjekken som Eilertsen sier er «kjernen» i den politiske journalistikken, er både BT og Dagbladet på «tynn is» i følge BTs egen faktasjekk.
Kanskje har BT rett i sin utregning, eller kanskje det er Dagbladets faktasjekk som presenterer det «korrekte» regnestykket? Hvem som egentlig har rett kommer nok an på hvordan en regner, og det kan selvfølgelig diskuteres. Det problematiske ligger likevel i at mediene, når de forsøker å korrigere politikerne, ikke er like selvkritiske. For når to såkalte objektive faktasjekker kommer til så vidt forskjellige resultat burde det i alle fall føre til at de sjekker én gang til. Faktasjekken fremstår dermed heller som kroneksemplet på medias forfeilede rolle.
Faktasjekkene ser dermed ut til å ta på seg rollen som kontrollorgan uten å se videre enn egen avisredaksjon. Så hva er faktasjekken blitt om ikke en del av den populærkultur som har sneket seg inn i valgkampen? Og når denne i tillegg undergraver både sin egen og medias rolle hadde vi vel egentlig klart oss bedre uten.
Print;)
