Frank Aarebrot har stemplet meg som dum på bakgrunn av en 11-spørsmåls allmennkunnskapstest per telefon. La meg tillate meg å gjengjelde «komplimentet»:
Det var i forrige uke under Nordiske Mediedager at professor og rikssynser Aarebrot presenterte tall fra sin årlige medieundersøkelse. Under den noe tabloide tittelen «Dumme journalister» valgte han å fokusere på kunnskapsnivået hos norske journalister og redaktører. Helt greit det. 11 aktuelle og samfunnsrelaterte spørsmål viser et urovekkende resultat, ifølge Frank, og så mye skal jeg si meg enig i. Isolert sett er det litt merkelig at ikke flere journalister og redaktører vet hva KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) er, eller at USA er medlem av OSSE.
Problemet er imidlertid at resultatene fra kunnskapstesten blir grunnlag for antakelser om det ferdige redaksjonelle produktet. Frank har begått selve dødssynden. For å sitere Aftenposten-journalist Thomas Spence i debatten: «Du hadde aldri blitt professor dersom du hadde publisert slike undersøkelser tidlig i karrieren.»
«Journalister er ikke, kan aldri bli og skal ikke være levende oppslagsverk.»
Noe av det første man lærer som universitetsstudent er problematikken omkring det å fastslå årsakssammenhenger. Det er svært komplisert å trekke sikre konklusjoner på bakgrunn av foreliggende materiale, for ikke å snakke om å overføre resultater fra et område til et annet. Akademisk metode er krevende, men når man er blitt professor, regner jeg med at metoden bør sitte. Den gang ei.
La det være sagt en gang for alle: Journalister er ikke, kan aldri bli og skal ikke være levende oppslagsverk. Journalistens oppgave og styrke ligger i innhentingen, fortolkningen og formidlingen av informasjon: i journalistikkens metode; Dersom en journalist ikke kan svare om USA er medlem av OSSE over telefon, betyr ikke det at slutningen om kunnskapsløshet kan overføres til faktafeil i de artikler som måtte stå på trykk. Når en journalist ikke vet, gjør en journalist research.
Et annet viktig poeng er at de 500 journalistene som er spurt har sine respektive fagfelt, akkurat som akademikere har. På samme måte som Frank ikke nødvendigvis vet alt om makroøkonomi, vet ikke en sportsjournalist nødvendigvis alt om helsesektoren.
Franksneste hodepine er at så få journalister svarer «jeg vet ikke.» «Skråsikkerheten fører til at man ikke sjekker fakta,» sa han under debatten, og begikk dermed nok en metodeblunder. Nei, man sjekker selvsagt ikke fakta når man skal svare på en telefonundersøkelse – det er jo hele poenget. Men å gjette i en spørreundersøkelse betyr ikke at man gjetter når man skriver en sak. At så mange journalister heller gjetter enn å si at de ikke vet, sier mer om deres forhold til en slik spørreundersøkelse, enn det sier om profesjonens fremgangsmåte.
Undersøkelsen sier kun «sånn er det», og ingenting om de viktige spørsmålene: Hva skjer – og hvorfor skjer det? Det er trukket slutninger langt utover det materialet som foreligger. Det er intet sammenlikningsgrunnlag for å si noe om journalister eventuelt er dummere enn før (tvert imot er journalister mer utdannede enn noen gang).
Diskusjonen om journalister burde kunne svarene på enkle spørsmål, er en relevant en, men det var ikke den diskusjonen Frank gikk inn i. Han valgte å trekke noen slutninger som vitner om at han i alle fall ikke er en journalist.
Frank, du har begått flere grove feil i din oppgave. Den står rett og slett til stryk. Jeg håper du konter.
Debattregler
Personhets har ingen plass i debattene våre.
Ikke trolling
eller injurier
heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.
MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender
'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.
Kommentarer (gammelt system)
Det skal sier at godeste Aarebrot, på generelt grunnlag, vel har et poeng når at han sier «Skråsikkerheten fører til at man ikke sjekker fakta». Eksemplene florerer. Uten at jeg vil knytte det til debatten om telefonintervjuene eller forfattende journalist.
Jeg vil si meg delvis enig i noe av kritikken, men samtidig må man vel kunne kreve litt kunnskap av en journalist, annet enn den han kan innhente. Blir man satt til å behandle et tema man er uvitende om på forhånd har man et handikap. Av: Anders - 14 May 2008 Nå er det jo slik at en journalist ikke kan være kunnskapsløs. Det går ikke an å bare basere sine skriverier på det å finne ut ting uten noen som helst faglig kunnskap i bunn. I så måte har Aarebrot et godt poeng.
Ellers burde både Aarebrot og journalistene være opptatt av å få innsikt og utvikle seg, ikke bare henge ut andre for å forsøke å forsvare seg selv. Det er langt værre enn kunnskapsløsheten. Av: Sindre - 14 May 2008 Pia Martine Wold går smekk i fellen og beviser journalisters paradegren, nemlig den fullstendige blottelse for selvkritikk. "Når en journalist ikke vet, gjør jornalisten reasearch". I dette tilfellet relatert til USA/OSSE. Skal man da gå ut fra at en journalist som skal skrive om, samt vurdere USA/OSSE-spørsmål trekker gode slutninger når vedkommende ikke vet hva han/hun skriver om? Kunnskapsnivået på norske journlaister er meget lavt (journalisthøyskole er en teknisk skole som ikke gir empirisk kunnskap). Det ser man på sakene i norske aviser. Oppfordringen til samtlige som ikke bryr seg om tippeliga, trafikkulykker og menn med barn i kjelleren: Kutt ut å lese de norske aviser, les engelske som The Independent og Guardian, tyske som Süddeutsche Zeitung, FAZ og Die Zeit, spanske El Pais, amerikanske The New York Times, fanske Le Monde, sveitsiske Neue Züriche Zeitug osv. Her finnes journalister med kunnskaper, så får deres eminente norske kollegger sitte og reasearche hvorvidt Russland er med i NATO eller om Belgia er med i EU. Av: Erik - 15 May 2008 Pia Martine Wold, jeg skulle likt å tro deg på ditt ord når du sier at journalister ikke er skråsikre og at dere gjør grundig research. Men jeg har ikke tall på alle gangene det motsatte har kommet til syne, tidvis i *svært* flaue vendinger. Eksempelvis den gangen Ansvarlig redaktør skulle skrive om Riksrevisjonens kritikk av UiB og sendte ut pressemelding med "Riksrevisjonen gransker SiB".. Av: Hermund - 15 May 2008 Aarebrot-Wold 1-0.
Norske journalister har et skremmende lavt kunnskapsnivå, en konklusjon jeg trekker på bakgrunn av erfaring med media og generell avislesing snarere enn på den omtalte undersøkelsen (som jeg synes er litt for enkel til å trekke for store slutninger fra). Selvsagt er det viktig at en journalist er god til å gjøre research, men for å sette det litt på spissen: Hvem skal man ringe for kommentarer om lønnsforhandlinger om man ikke vet hvem partene er? Poenget er jo ikke at det er umulig å skrive en artikkel om hva som helst uten å måtte kjenne temaet ut og inn, men at jo mer kunnskap, jo bedre journalistikk. Dette handler nettopp om at man må vite HVOR man skal lete, og at man har bakgrunnskunnskap nok til å kunne finne alternative vinklinger, til å stille kritiske spørsmål og til å grave dypt i sakene som virkelig teller. Et strålende eksempel er norske journalisters kunnskap om statistikk, noe også Aarebrot ofte trekker fram. Intet blir omtalt så mye med så lite kunnskap i norske medier som statistikk! Nei, for å få en bachelor i journalistikk burde det helt klart vært krav om statistikkurs, og gjerne et par fordypningskurs i historie, samfunnsfag, religion e.l. Og skal man dømme av Wolds kommentar - et kurs i selvinnsikt. Av: Stig Arild - 15 May 2008 Som tidligere journalist og sampol-student vil jeg gjerne tildele Wold poeng for et betimelig motangrep.
Aarebrot har jo gjort det til levebrød å dele ut karakterer og karakteristikker i og utenfor akademia. Det hans lodd i livet å drive lakonisk latterliggjøring av folk som bruker tiden sin på å skape verden, ikke bare kommentere den fra sidelinjen. Underholdende, javisst. Og sirkus skal jo folket ha.
Men denne akademiske forakten for at man per telefon ikke kan redegjøre for OSSE og KS bunner i noe av det som er hovedproblemet i akademia. Den som bærer rundt på en masse spissfindig detaljkunnskap om utvalgte temaer, er smart. Den som ikke gjør det, er dum. Man forveksler størrelsen på harddisken (professorkraften) med evnen til å behandle informasjon (prosessorkraften). I 2008 handler journalistikk om å sile informasjon, hente informasjon og formidle informasjon på en balansert, kritisk og forståelig måte. Og, i motsetning til Aarebrot, være metodekritisk.
Mange journalister er faglig svake. Ikke fordi de i farten ikke kan redegjøre for alle parter i norsk arbeidsliv, men fordi de er ukritiske til sin egen rolle som mikrofonstativ for mennesker som tilrøver seg alt for mye taletid. Av: Anders - 20 May 2008 Jeg synes også Wolds kommentar er noe av det mer fornuftige hun har skrevet i Studvest. Skulle jeg tatt henne på noe, måtte det vært at denne kommentaren kommer lovlig sent - flere uker etter Aarebrots utspill. I den virkelige verden, i ordentlige aviser, klarer man å koke sammen noe like bra på langt kortere tid enn som så. Av: maria - 20 May 2008 Wold demonstrerer nok en gang at hun ikke har et snev av selvinnsikt eller evne til å ta imot kritikk. Om man sammenligner store, norske aviser med store utenlandske aviser ser man en betydelig forskjell i kunnskapsnivå! Istedet for å gå journalisthøgskolen burde man fordype seg i den retningen man ønsker å skrive om; økonomi, statsvitenskap etc. Av: Stig - 20 May 2008 Du skulle bare visst hvor mange journalister som gjør nettopp dét! Av: Kaja - 21 May 2008 Jeg håper flere og flere gjør det, for dagens aviser er et trist bevis på at standarden er altfor lav. Jeg sier ikke at det ikke finnes gode journalister - men i forhold til resultatene man ser i avisene er det jevnt over dårligere enn utenlandske aviser når det kommer til faglig innsikt. Og flertallet av journalister som utdanner seg går journalisthøgskolen. Av: Stig - 21 May 2008
Print;)
