Å leve med senvirkninger av korona: – Jeg er nå 100 prosent sykemeldt og har satt studieløpet mitt på pause.

Jeron Joseph er en av bergensstudentene som har vært smittet av Covid-19, og som fortsatt sliter med senvirkningene av sykdommen.

Joseph er studentpolitiker og lektorstudent, men da han ble smittet måtte han sette store deler av livet sitt på pause.

– Jeg fikk korona i slutten av oktober da jeg var i et møte med Studentparlamentet. Selv om vi overholdt alle smittevernreglene, og satt med to meters avstand, ble jeg smittet, forteller Joseph.

Han forteller at han tidligere har vært syk med vanlig influensa, men beskriver sykdomsforløpet med korona som noe helt annet. Han ble mye sykere, lengre sengeliggende og har fått mye kraftigere plager i etterkant.

– Fire-fem dager etter at jeg fikk påvist smitte begynte jeg å kjenne på symptomene. Det begynte med lett hodepine, men videre utviklet det seg til både feber og oppkast, forklarer Joseph.

Han ble sengeliggende i en uke. Da det ble vanskeligere å puste oppsøkte han lege. Legen anbefalte astmamedisiner allerede én uke inn i sykdomsforløpet.

Selv om de verste symptomene symptomene slapp etter en stund, er Joseph fortsatt avhengig av astmamedisinen.

– Jeg merker at jeg blir tungpustet av kun det å gå, og å prate mer enn korte setninger, forteller Joseph og forklarer at han merker det blir vanskeligere å puste mens han forteller.

Finne nye mønstre i livet

Joseph er glad i å drive med fysisk aktivitet, musikk og liker å holde seg opptatt med studiene og studentpolitikk. Dette har senskadene av korona satt en stopper for.

Tung pust, uttmattelse, hodepine, og lyd- og lysskyhet har blitt en del av hverdagen til studenten. Joseph har måttet omstille seg og finne nye mønstre i livet. Han forklarer at kroppen ikke klarer å opprettholde det samme hverdagstempoet som han hadde før han ble smittet.

– Jeg er nå 100 prosent sykemeldt og har satt studieløpet mitt på pause. I tillegg har jeg sluttet å oppsøke steder med mye bråk, på grunn av lydskyheten. Jeg har også måttet roe ned på trening og generell fysisk aktivitet, forteller Joseph.

Selv om senskadene av korona har ført til store endringer i Josephs hverdag, er han positiv og tenker fremover.

– Venner, familie og arbeidsplassen har vist en enorm forståelse, noe jeg er veldig takknemlig for. Selv om jeg synes det er forferdelig trist, får jeg ikke gjort så mye med det, forteller Joseph.

Ettersom at det er uvisst hvor lenge senskadene kan vedvare, er Joseph usikker på hvordan høsten vil se ut. Han forteller at han håper å kunne fullføre studieløpet, og begynne i arbeid.

Likevel er poengterer han at helsen er førsteprioritet, og at han dermed vil ta hensyn til hva kroppen klarer å gjøre.

Smittet på jobben

Ingeborg Liseth Pedersen studerer til å bli lektor i nordisk, og jobber som lærervikar på en skole. I oktober i fjor ble hun smittet på arbeidsplassen.

– Først merket jeg ikke så mye, men etter hvert forsvant smakssansen – noe jeg visste var en symptom på korona, Pedersen.

Etter at hun fikk påvist at hun var smittet av korona, begynte andre symptomer å dukke opp.

Pedersen forklarer at hun ble utmattet og sliten, og sov rundt 15 timer i døgnet. Etter hvert begynte hun også å kjenne på tung pust.

– Jeg ble sengeliggende i seks uker, og var i denne perioden flere ganger til legevakten fordi jeg var så dårlig. Etter hvert fikk jeg også astmamedisin, sier Pedersen.

Fortsatt redusert

Selv om det er over et halvt år siden Pedersen ble smittet, er formen fortsatt redusert.

– De første fire månedene etter at jeg ble smittet var verst, men selv om jeg har blitt bedre er formen enda ikke helt optimal. Jeg vil beskrive formen min på nåværende tidspunkt som halvparten så god som det den var før jeg ble smittet, forteller Pedersen.

Videre forklarer hun at hun fortsatt kjenner på utmattelse, hodepine og tung pust. Pulsen går fortere opp enn tidligere, og det er vanskelig å puste hvis hun beveger seg for fort.

Pedersen forteller at lungekapasiteten hennes har gått ned, og ligger omtrent på 60 prosent av det normale.

Det at lungekapasiteten er redusert ned til 60 prosent, beskriver Pedersen som merkbart både når det kommer til fysisk aktivitet og hverdagslivet generelt:

– Jeg trenger flere pauser, klarer ikke opprettholde høy puls over lenger tid og blir fortere sliten, sier hun.

Pedersen beskriver seg selv som en aktiv person, og trente nesten hver dag før hun ble smittet. I tillegg var venner og sosiale hendelser en stor del av livet. På grunn av senskadene etter korona, klarer hun ikke være like aktiv som før hun ble smittet.

– Hverdagen min nå består derfor i størst grad av skole og litt jobb, sier Pedersen.

Nå trener hun én gang i uken, og for å ta hensyn til kroppen, blir treningsøkten rolig. Hun ønsker ikke å presse kroppen for hardt, da det kan gå utover overskuddet som skal brukes til å jobbe og studere.

– Selv om jeg har blitt mye bedre fra det jeg var, har jeg fortsatt en lang vei igjen. Jeg har fått beskjed på at rehabiliteringen kan ta opp til et år, forteller Pedersen.

Flere senvirkninger hos yngre

Bjørn Blomberg er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen (UiB) og spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin. Under pandemien har han fulgt en gruppe pasienter som ble diagnostisert med korona i den første bølgen av pandemien.

Et av punktene Blomberg holder på å undersøke, er senvirkningene som kan komme av viruset.

– Det som er interessant når det kommer til immunforsvaret, er at hos de som blir veldig syke av korona virker det som at immunforsvaret overreagerer. Dette har vi lurt på om kan spille en rolle i etterkant – altså ved senskadene. Ut ifra dataene vi har nå, kan det tyde på at overreagering av immunforsvaret kan ha en sammenheng med sterkere senskader, forteller Blomberg.

Han poengterer at korona fortsatt er en ung sykdom, som gjør at forskningen ikke har nok data enda til å si helt hva som er årsakene til senskader og hvor lenge de kan vare.

– Det som er overraskende i vår forskning, er at vi finner flere senplager hos de som ikke har vært så syke at de har vært innlagt på sykehus, og hos yngre mennesker i alderen 15-30 år. Dette inkluderer studentpopulasjonen. Her finner vi flere tilfeller av senplager et halvt år etter at de ble smittet. Om lag halvparten sliter med plager et halvt år senere – noe som er veldig høyt, sier Blomberg.

Ifølge Blomberg er de vanligste senskadene tap av, eller begrenset, lukt og smak, tung pust, utmattelse og problemer med konsentrasjon og hukommelse.

Dette er plager som også forekommer ved andre sykdommer, som for eksempel influensa. Han påpeker at senskadene ser ut til å henge lenger i etter korona-sykdommen enn ved influensa.

Fortsatt mange ubesvarte spørsmål

– Noe interessant som vi har sett og lurt litt på, er om hormoner kan være en faktor til kroppens reaksjon på Covid-19 og derav senskadene, sier Blomberg.

De har blant annet sett at barn som ikke er ferdig med puberteten ikke sliter med senskader i samme grad som personer fra 15 år og oppover.

– Det kan se ut som at det skjer et eller annet etter puberteten som gjør at kroppen reagerer annerledes på viruset enn før puberteten, forklarer Blomberg.

Når det kommer til hvor lenge senskadene kan vare, og om de kan forbli kroniske har Blomberg et enkelt svar: De vet ikke enda.

– Resultatene vi har foreløpig fått, viser at det er en relativt stor andel som sliter med senskader seks måneder etter smitten, eller lenger. Men inntrykket mitt er at de fleste gradvis blir bedre. Vi har ikke nok data for å vite eksakt hvor lenge disse senskadene kan vare og om de blir kroniske eller ikke, forteller Blomberg.

Videre forteller han at det er mye korona-data som er analysert, og forskningsmessig sett er det en spennende tid. Sykdommen har kun eksistert i litt over et år, men allerede er det blitt publisert flere tusen artikler om sykdommen.

• Les også: Vi går over i trinn to
• Les også: – Det brenner litt overalt