Nei til en folkelig Jonas Gahr Støre

Etter enda en runde dårlige målinger for Arbeiderpartiet får Jonas Gahr Støre som vanlig kritikk for å ikke være folkelig nok. Kritikken kommer både fra partiets innside og fra velgerne, både fra høyre- og venstresiden. Kritikken er kanskje berettiget, han er en høyt utdannet, sylskarp og en svært erfaren ringrev i norsk politikk. Folk flest er ingen av disse.

Norges statsminister og resten av regjeringen har som oppgave å styre et land med svak valuta, høy rente og store omstillinger på trappene. Det er kriger og konflikter på alle kanter, sinnssyke presidenter, truende diktatorer, EU-direktiv og internasjonale avtaler. Det er betryggende at det ikke er den vanlige mannen i gaten som skal navigere i alt dette. 

Statsministerjobben krever konflikthåndtering, forhandlingsevner, kjennskap til internasjonale prosesser og organer, innsikt i politiske systemer og strukturer hinsides vår forestillingsevne. Jeg skulle ønske statsministeren kunne bruke all sin kapasitet på tunge og presserende statsanliggender heller enn å tenke på hvorvidt han fremstår folkelig. Det er på samme måte som med andre oppgaver i samfunnet. Jeg vil gjerne at operasjonslegen skal ha lang og relevant erfaring innen yrket sitt, at dommeren skal ha god kjennskap til norske lover og lastebilsjåføren kunnskap om å sikre last. Jeg bryr meg om hva de respektive yrkesgruppene kan som er faglig relevant, ikke hvordan de kler seg og om de drikker Jägermeister eller rødvin.

Men så enkelt er det ikke. For å få makt må politikere appellere til en stor nok andel av velgerne (noe Støre for så vidt klarte ved forrige valg), og det politiske prosjektet må være forankret i befolkningen. Da fungerer ofte populisme og et vinnende, folkelig vesen. 

Støre er pen i både tøyet og målet. Han har formue og har aldri vært en del av det vanlige arbeidslivet. Han er bedre til å ivareta norsk sikkerhet enn han er til å synge og danse overbevisende. Dette er ikke et forsvar for Arbeiderpartiet i regjering eller Støres politiske prosjekt, men at han mangler folkelighet gjør ham ikke til en dårligere beslutningstaker. Hans oppgave er å ta beslutninger på våre vegne, ikke å være mest mulig lik den gjennomsnittlige innbyggeren. Det er dessuten umulig å snakke om noe gjennomsnitt av befolkningen. Vi er både vanvittig forskjellige og veldig like. 

Jeg er sjeleglad for at jeg slapp å ta stilling til finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2025 og innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2025 og forslaget til statsbudsjett for 2025 som det ble votert over på Stortinget den 5. desember. Jeg har heller ikke tiltro til at mine travle naboer med jobb, barn og fritidsinteresser setter seg inn i finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjettet for neste år på en god og ryddig måte. Heller ikke at de tar bedre avgjørelser enn politikere som gjennom et langt liv i politikken har opparbeidet seg dybdeforståelse for organisering av samfunnet. Arbeidsdeling er bra. Jeg skulle ønske politikere ble valgt på grunnlag av å være gode beslutningstakere og først og fremst det. 

Å kaste en sittende statsminister og partileder på bakgrunn av dårlige meningsmålinger virker som et panisk resultat av pekeleken. Både Arbeiderpartiet og velgermassen er i endring, og høyredreining (for ikke å snakke om ekstremisme) er både en internasjonal og europeisk trend. Støre kan ikke ilegges ansvar for en global dreining mot høyre (i noen tilfeller venstrepopulisme). Kanskje kommer vi til å savne tåkefyrsten når Sylvi av Folket blir statsminister. Skråsikkerhet kan være fordummende. Støre er for øvrig snart det eneste gjenværende medlemmet av 2021- regjeringen fordi han verken er en juksemaker eller inhabil. Han gjør ikke noe utpreget galt, men mangler folkelig appell og er ikke gøyal nok. Er det en holdbar kritikk? Skal han måtte gå for noe han ikke er? 

Det er lenge siden Arbeiderpartilederen har vært arbeider i klassisk forstand. Dessuten er ingen av de sannsynlige arvtakerne i Ap utpreget folkelige. I en ny måling gjennomført av VG fremgår det at folk flest ikke bryr seg om folkelighet. I alle fall ikke Ap-velgere flest. Spinndoktorer fanges i sitt eget edderkoppnett når de atter en gang gjør Støres person til gjenstand for diskusjon. Vanlige folk liker Støre ganske godt, og vanlige folk skjønner at ingen politikere er helt vanlige folk. Det er folkelig å gjøre en god jobb som politiker. Vanlige folk gjør nemlig en god jobb i sine respektive yrker. Men jobben det er å være politiker må ikke undervurderes. Den unner jeg ingen.

Folk flest er ikke skikket til å styre landet og vi trenger nemlig ikke å late som noe annet.