35 av 71 sensurer på Europastudier trukket tilbake

Emnet europeisk historie og politikk (EUR101) tilhører samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Høsten 2024 hadde EUR101-studenter mappeevaluering som vurdering i emnet. 

Systemfeil i Inspera

Etter å ha fått begrunnelse, var det flere av studentene som ikke var fornøyde, noe som resulterte i at de sendte inn klage til instituttet. Videre forsto instituttet at karakterene ikke var basert på faglig grunnlag, og trakk tilbake halvparten av studentenes sensur. 

Det ble konkludert med at sensor kun vurderte første halvdel av mappeevalueringen som utgjorde 25 prosent av karakterene, etter en grundig undersøkelse. Dette skjedde grunnet systemfeil i Inspera, som videre førte til at sensor ikke fikk tilgang til den andre halvdelen av eksamen. 

Sjokkert over feilsensur

Maksim Smirnov, leder for studentrepresentantene til Europastudier, også kjent som Eurokratene, forteller til Studvest at han ble sjokkert da han fikk nyhetene.

– Jeg satt på biblioteket og fant ut at instituttleder Leiv Marsteintredet hadde sendt ut varsel om at sensuren skulle fjernes og at det var universitetets feil. 

Eurokratene hadde deretter et møte hvor de diskuterte informasjonen som de fikk fra instituttet, men møtet handlet hovedsakelig om et rykte som begynte å spre seg blant studentene. 

– Dette lukter KI lang vei, skriver en student på Jodel.

Både Marsteintredet og Smirnov benekter dette ryktet. Marsteintredet presiserer overfor Studvest at instituttet aldri har hatt mistanke om at KI har blitt brukt.

Effektiv håndtering

Smirnov understreker at enkelte studenter har irritert seg over feil i sensuren, men at det ikke er instituttet sin feil. 

– Det er alltid ting som kan forbedres, men menneskelige feil skjer, forteller Smirnov.

Marsteintredet håper og tror at studentene er fornøyd med hvordan instituttet har håndtert situasjonen. 

Smirnov er spesielt imponert over studentenes engasjement over egne karakterer. 

– Instituttet er veldig overrasket og stolte av studentene, som gikk ut av komfortsonen og klagde på karakterene.

Marsteintredet selv understreker at hvis studentene ikke hadde sendt inn klager, er det ikke sikkert at instituttet ville vært klar over situasjonen. 

– Selv om dette er en situasjon som er meget alvorlig, så er det begrenset hvor mye instituttene kan gjøre for å hindre slike situasjoner i framtiden. Instituttet har ingen innsyn i enkeltkaraktervedtak og vi er derfor avhengig av at studentene selv går til handling og deler informasjonen, forteller Marsteintredet. 

Han påpeker også at instituttet har svært dyktige sensorer, som gjør jobben sin og sier videre at utvelgelsen av sensorer basert på faglige kriterier kanskje er det viktigste de kan gjøre for å unngå lignende situasjoner fremover. 

Ny sensur ble publisert tirsdag 18. februar.