Filosofi er mer enn pugging

Mange studenter misliker exphil og opplever det som et helt unødvendig fag. Selv har jeg kjent på en sterk misnøye knyttet til hvordan faget blir praktisert, til tross for at jeg er forelsket i ideen om hva exphil-faget kan være. 

Exphil skal fremme kritisk tenkning og refleksjon,og gi oss en forståelse av hvordan filosofi har formet den vitenskapelige metoden. Men for å forstå de filosofiske grunnpilarene i akademia, kan vi ikke overse det viktigste; diskusjonen. 

I seminarene ble oppgavene, som ofte tok utgangspunkt i gode filosofiske spørsmål, presentert på en måte som ikke åpnet for debatt. Seminarlederen leste opp anonyme svar, og spørsmålene var utformet slik at vi kun skulle gjengi pensum, ikke diskutere de underliggende problemstillingene. Dette skapte frykt for å si noe feil, og resultatet var stillhet i rommet.

Selvfølgelig er det viktig å lære hva de greske filosofene tenkte, men det er mye viktigere å lære hvordan de tenkte. Filosofi handler ikke om pugging, men om refleksjon og diskusjon. Derfor burde exphil-faget undervises på en helt annen måte enn andre fag.

Filosofi starter i tvilen: «Vi vet ikke.» I moderne skoleverk er tilnærmingen motsatt: «Vi vet.» Dette er et grunnleggende problem når man skal undervise filosofi. Om svaret er gitt på forhånd, punkterer man den filosofiske diskusjonen.

Dagens Exphil er som å lære å sykle ved å regne ut hvor mange kilometer i timen du må sykle for å ikke velte. For å gi studentene et reelt læringsutbytte, må Exphil balansere teori med praksis. Diskusjon er grunnleggende for å forstå akademisk argumentasjon.

På årsstudiet i filosofi er undervisningen balansert. Der diskuterte vi spørsmål uten fasit, noe som skapte engasjement. En typisk oppgave kunne være: «Forsvar kjøttproduksjon.» Uansett egen mening, måtte vi finne argumenter for et bestemt standpunkt. Dette tvang oss til å forstå pensum og gjorde det enklere å delta i diskusjoner, siden vi ikke nødvendigvis uttrykte egne meninger.

Universitetet bruker enorme ressurser på et fag som få studenter opplever som givende. Seminarlederne virker ofte selv uengasjerte – hvorfor skal de bruke utdanningen sin på å være et slags pensumpoliti?

Slik faget praktiseres i dag, reduseres Exphil til et irriterende puggefag. Om universitetet vil at studenter skal ta Exphil på alvor, må de enten slutte å fremstille det som et filosofifag eller endre seminarundervisningen. Akkurat nå oppleves Exphil som et fag som later som det er noe det ikke er.

For å endre dette må det legges mindre vekt på ren pensumlesing og mer på gode debatter. Pensum er viktig, men vi trenger verktøyene for å forstå det. Hvis universitetet tar studentene på alvor, vil studentene gjengjelde det!