– Alt jeg driver med innenfor maleri er veldig personlig

I disse dager skjer det mye på KiB. Studvest møter en ivrig rektor Arne Bakke og markeds- og arrangøransvarlig Linda Soh Trengereid i den fire etasjer høye foajeen.

Her, i første etasje på Kunstskolen, finner vi den første utstillingen i konseptet KiB inviterer tilbake: August Sandberg.

– Vi ønsker å åpne opp for andre, og få flere inn på skolen for å se hvordan vi jobber med undervisning og formidling av kunst, sier Trengereid.

– Hvorfor skal vi sitte her inne og gnuge?

Begge to har tidligere studert på Kunstskolen i Bergen. Rektor Bakke forteller at han syntes det var inspirerende å se andre kunstnere da han selv var student.

– Det handler om å kunne gi studentene som er her nå en mulighet for å se seg selv frem i tid – en vei å gå videre eller noe å strekke seg etter. Det å se andre kunstnere skaper et engasjement, et ønske og en drivkraft, som jeg håper studentene her også synes.

Bakke forteller videre at KiB tidligere har vært veldig for seg selv, men da kunstskolen flyttet til sentrum ble det lettere å nå ut til flere.

Som kulturinstitusjon ønsker de å være en synlig og delaktig aktør, fortsetter han:

– Hvorfor skal vi sitte her inne og gnuge på alt det vi vet, når andre kan få ta del i det?

I farens fotspor

August Sandberg kommer fra Oslo, og studerer for tiden på Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. I utstillingen henger et utvalg malerier han har produsert det siste året. Noen er ferdigstilt så sent som forrige uke, mens andre ble laget før sommeren. 

Nå står han foran to store grålige bilder.

– Det var seks store bilder som var etter min far, som han ikke rakk å male ferdig før han døde. Han ville ikke at de skulle videre noen steder uten at han hadde malt videre på dem, forteller han før han fortsetter:

– Så egentlig skulle vi kaste dem, men da tenkte jeg «faen, jeg tar dem med hit og så maler jeg videre på dem». Så det er på en måte et samarbeid over en rar tid.

– Jeg facetimet mamma i Oslo i går og viste utstillingen og så sier hun «Det henger akkurat sånn som pappa», sier han og ler.

– Det var jo veldig fint. Han er absolutt et forbilde for meg.

– Det er klart man er litt nervøs

Sandberg forteller videre at de andre maleriene er en liten undersøkelse, eller kanskje et bachelor-prosjekt.

– Alt jeg driver med innenfor maleri er veldig personlig. Sårbarheten rundt det å være menneske. Det er min måte å få ut ting som skjer inni hodet mitt, sier han lattermildt.

Refleksjonen rundt kunsten skjer ofte først etter Sandberg er ferdig med et prosjekt.

Han forteller at han blir påvirket av høstfargene i byen og at vi går over i en litt kaldere periode.

– Det er en koselig periode, men det er kaldt da. Jeg er ikke så glad i kulden.

– Hva synes du om å bli invitert tilbake av Kunstskolen?

– Det er superhyggelig. Jeg er veldig glad i de som jobber her og skolen, og hadde to veldig fine år her. Og så er det litt merkelig for jeg gikk jo ikke i dette bygget, men borte på Møllendal, der det lå før.

Derfor har ikke Sandberg et forhold til nåværende bygg, men sier han heller har et forhold til menneskene som jobber der. 

Sandberg forteller at han ikke klarer å ha noen forventninger til åpningskvelden. Det blir jo aldri som man ser for seg tross alt, mener han.

– Det er klart man er litt nervøs, for det er jo en form for blottlegging.

The Truman Show

– Du sier dette er en måte for deg å blottlegge deg selv, og vise følelsene dine…

– Jeg tror det er en kjent greie at gutter sliter litt med å snakke litt om følelser. 

– Jeg synes det kan være vanskelig å ordlegge meg om følelser og ting som skjer i mitt liv. Og det å være i dialog med seg selv. Jeg har forsøkt å skrive av og til, prøvd å sette ord på hva jeg hva som skjer oppi hodet, og jeg synes også det er vanskelig.

Sandberg forteller videre at han er i dialog med seg selv på en helt annen måte når han maler. 

– Jeg føler man kommer i en dypere dialog med seg selv og klarer kanskje få fatt på hva man har oppi hodet. Og så former det språket i bildet. Det er nesten litt meditativt.

Et bilde som også betyr mye for Sandberg er «famler ut / inn i mørket» som han forteller kommer av en følelse av ensomhet.

– Jeg har miljø rundt meg, og er sjeldent ensom fysisk. Jeg tror det er en følelse av å være litt alene i verden. Litt som i The Truman Show. Noen ganger får jeg en følelse av at er det bare tull, det her?

Han legger til at ikke alt føles håpløst, og at han føler seg på vei inn og ut av dette mørket. 

– Det er hverdagen, det, sier Sandberg og ler.

LES OGSÅ: 

• Bruker film som virkemiddel: – Vi vil ikke ha typiske spillefilmer
• Senka temperaturen i bassenget på Studentsenteret