Annonse
Debatt
Alvorlig syk? – Har ikke noe å si.
Leserinnlegg: Har du tenkt over konsekvensene ved å bli alvorlig syk og samtidig være ansvarlig for en husleiekontrakt?
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Leier du bolig? Kanskje tenker du på å leie bolig? Har du tenkt over konsekvensene ved å bli alvorlig syk og samtidig være ansvarlig for en husleiekontrakt? Hva gjør du dersom sykdommen gjør at du ikke lenger kan bo i leiligheten, eller at du ikke lenger har mulighet til å betale leie? Sykdom rammer deg uten forvarsel. Men loven er lagt opp slik at utleier må ha forvarsel. Så hvordan kan du verne deg rettslig?
Ikke vern etter loven
Etter loven har du i en slik situasjon ikke mulighet til å si opp avtalen med umiddelbar virkning (heve), ettersom dette forutsetter avtalebrudd fra utleiers side. Helsemessige årsaker er med andre ord ikke, rettslig sett, en god nok grunn til å avslutte et leieforhold med umiddelbar virkning.
Utgangspunktet i loven er dermed at du må si opp avtalen og betale leie ut oppsigelsestiden. En alvorlig syk leietaker har altså ikke et bedre vern etter loven sammenliknet med rettighetene til en alminnelig frisk leietaker. Bør det være slik?
Du må ta saken i egne hender
Skal du som leietaker være sikret et bedre vern enn det loven gir, er dette noe du må avtale deg til på forhånd. Dette til tross for at sykdom ikke er noe vi kan forutse. Et samtykke fra utleier vil også være tilstrekkelig til at man kan flytte ut, men dette har du ikke krav på. Slik at dersom du ikke på forhånd har avtalt deg til et bedre vern enn det loven gir deg, og utleier ikke senere samtykker – er det ingenting du skulle sagt. Loven bryr seg ikke.
Annonse
Du må derfor ta saken i egne hender. Dette kan først og fremst gjøres ved at du tar inn et forbehold i husleiekontrakten om at dersom du blir syk, så vil leieforholdet opphøre med umiddelbar virkning, eller en kortere oppsigelsestid. Dette er det ideelle. Hvorvidt utleier går med på et slikt forbehold, er en annen sak.
En annen mulighet er å få samtykke fra utleier til å kunne framleie. Helst på forhånd, gjennom kontrakten, men samtykke kan du også få i ettertid dersom utleier sier seg villig til dette. Som framleier er du imidlertid fortsatt ansvarlig overfor utleier, og fungerer som et slags mellomledd mellom utleier og ny leietaker. Dette er et alternativ som vil gi deg mulighet til å flytte ut av leiligheten, samt at ny leietaker betaler leien. Det å inngå og stå som ansvarlig for en fremleieavtale innebærer imidlertid en viss egeninnsats.
En siste mulighet er å avtale en kortere oppsigelsestid enn det som følger av loven (tre måneder). En del husleiekontrakter er utformet slik at leietaker kun kan si opp på et bestemt tidspunkt, én gang i året. Andre leiekontrakter binder leietaker for tre år eller mer, uten at leietaker har muligheten til å si opp kontrakten underveis. Dette er uheldig, særlig dersom du skulle bli alvorlig syk.
Reelle alternativer?
Alternativene over ser bedre ut på papiret, sammenliknet med hvordan de faktisk fungerer i praksis. Først og fremst fordi mange av dagens leietakere i utgangspunktet er unge mennesker med begrenset erfaring og kunnskap om de juridiske problemstillingene som kan oppstå i et leieforhold. Dette er et problem all den tid leietakers vern ved sykdom i utgangspunktet er betinget av at leietaker selv avtaler seg til dette på forhånd.
I tillegg forutsetter alternativene at utleier faktisk godtar dem. For hva gjør du dersom utleier ikke ønsker å inngå en leiekontrakt med slike forbehold? Slik rettstilstanden er nå, er det ikke annet å gjøre enn å holde seg frisk under leieperioden. Det er med andre ord ikke rom for å bli syk når du leier, med mindre du har juridisk kunnskap og en sympatisk utleier.
At utleier trenger et visst vern mot at leietaker, uten forvarsel, kan si opp leieavtalen med umiddelbar virkning er helt sikkert. Men på bekostning av en alvorlig syk leietaker?
