Det krever en landsby å oppdra en voksen

Irriterer du deg over folk som enda ikke har lært at andre skal AV før de skal PÅ og dermed blokkerer veien din ut av Bybanen?

Vel, om du ikke sier ifra har du egentlig ingenting å klage på. 

Denne gangen ønsker jeg ikke å kjefte på de som daglig går på tvers av samfunnets normer. Nå snakker jeg til deg som aldri sier ifra.

For hvordan skal de ellers lære?

Drit i janteloven og innse at det å holde kjeft om hensynsløshet også er å ta del i denne ubrukelige kollektive adferden.

Støtt og stadig oppstår irritasjonsmomenter, enten det handler om dusjvaner i kollektivet eller voksne menn i dress som ikke rydder opp brettene sine i sikkerhetskontrollen på Flesland. Løsningen er ofte ganske enkel. Du gjettet riktig: Si ifra.

I stedet lar du deg irritere gang på gang til du en dag sprekker og skjeller ut kompisen din for både hans schtøgge, ustelte føtter og farskomplekser når det egentlig bare handlet om en ildfast form som helst skal vaskes for hånd.

Ordtaket «it takes a village» handler blant annet om fellesskapets ansvar for å gi beskjed om hva vi tenker er rett og galt for at vi skal klare å navigere oss i samfunnet. Ordtaket handler i utgangspunktet om barn, men bør gjelde like mye for voksne.

Å si ifra er egentlig en god gjerning. Du gir dem jo muligheten til å være litt mindre dust neste gang.

Inntil du får ut fingeren, kan jeg melde om at jeg nesten alltid får sitteplass på Bybanen fordi jeg sier ifra til douchbaggen som mener at douchbaggen trenger sitt helt eget sete.