Fra Rævedilter til Rikingdilter

I tradisjonen tro rusler vi gjennom Nygårdsgaten en lørdag kveld, på jakt etter en iskald pils. Det som en gang var en mangfoldig samlingsplass for byens studenter, har nå blitt noe helt annet. 

Der jeg før så jeans og sneakers utenfor Rævedilter, Hectors og Kjuagutt, ser jeg nå endeløse køer av dunvester og påtvungede midtskiller. Nygårdsgaten er preget av for stramme jeans, mokasiner uten sokker og kragen i sport. Det er ikke lenger Bergens studenter som preger utelivet her – det er boblevest-gjengen, og de har tatt over med storm.

Nå som Hjørnet har lagt ned og Loulou tydeligvis har blitt for dølt, har de invadert bargata for fullt. De strømmer til med nybarberte nakker og nypressede skjorter, klare for å sjarmere med sitt beste «dra til tryne»-smil.

Guttene har brukt så mye gelé at håret er stivere enn marengs-bunn. Buksene er så stramme at den spjærer i det de bøyer seg ned for å hente kammen de mistet på gulvet. Uansett hvor varmt det blir på dansegulvet, kommer ikke dunvesten av. Den er et statusplagg, like ufravikelig som spanderingskortet de svinger i baren. 

Selv i barenes dempede belysning bærer de solbriller innendørs. Er det store pupiller de skjuler? Eller er det bare en del av uniformen? De må ikke tro at de eier stedet, selv om fedrene deres finansierer både utvekslingsopphold i Singapore og tredjeskårs Rolex.

Jeg savner den heterogene Nygårdsgaten. Tiden man møtte studenter fra hele byens skoler og studieretninger. Ikke bare pappa-gutter fra Oslos beste vestkant. 

Nygårdsgaten har mistet noe av sjelen sin – og jeg lurer på om den noen gang vil komme tilbake. Og mens vi venter, får vel vi andre bare stå bakerst i køen og håpe på et mirakel – eller en regnværsdag som får Patagonia-vestene til å holde seg hjemme.