Luke 1: Jeg er lei av julen, og den har så vidt begynt

Det er desember. Endelig. Det er nå vi egentlig skal begynne å kjenne på den ekte julestemningen – pepperkaker i ovnen, lukten av grantre og de første tonene av Deilig er jorden. Men nei. Alt dette føles allerede... brukt opp.

Hvorfor? Fordi mange av dere har feiret jul siden midten av oktober. 

Jeg går gjennom gatene i starten av november, og der er de: julelysene som blinker fra balkongene, butikkene som lokker med juletilbud, og den første snøen av kunstig bomull på kjøpesenteret. Og jeg kjenner det komme. Irritasjonen. I ukevis har vi blitt bombardert med nisser, glitter og julesanger. Nå som desember er her, føles det nesten som vi er i tredje akt av en Netflix-julefilm jeg ikke har lyst til å se.

Kall meg Grinch. Men tro meg eller ei, jeg er glad i julen. Jeg kan bare ikke noe for at frustrasjonen bobler i meg når jeg ser pepperkaker og halloween-godteri ved siden av hverandre på butikken. Hvorfor står nissefar og nissemor sammen med et skjelett med kniv? 

Ikke våg å komme bort til meg for å spørre om jeg har fått kjøpt alle julegavene når vi fortsatt er i oktober. For nei, det har jeg ikke. Jeg prøver fortsatt å finne ut hva jeg skal ha til middag i kveld, takk som spør.

Kan vi ikke bare nyte årstidene i riktig rekkefølge? La høsten være høst, og så kan vi slippe løs julen – i desember. 

Nå skal jeg ikke rope humbug for høyt. Jeg kan forstå at noen personer trenger litt lys og glitter for å komme gjennom de kalde og mørke månedene. Og kanskje det bare er jeg som er litt for opptatt av å følge en uskreven lov for hva som er julekos.

Men tenk så magisk det hadde vært om desember virkelig var julens måned – ikke bare siste etappe av en tre måneder lang feiring.

God jul til dere som er akkurat sånn som meg og klarer å holde julestemningen til desember, og godt nytt år til dere som feirer jul ¼ del av året. Håper dere klarer å holde dere lengre neste år.