Jeg har falt for strikkepresset

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Jeg har lenge trodd at jeg ikke blir vippet av pinnen når en ny trend gjør sitt vilkårlige inntog. Men noe skjedde her om dagen som fikk mitt etablerte selvbildet til å rakne. 

Jeg falt for strikkepinnen.  

Ja, jeg har begynt å strikke. En lue er mitt oppdrag, og koste hva det koste vil av garn og strikketid – I shall prevail!

Midt i en maske, kom følgende tankestrøm. Hva er det som skjer? Hvorfor sitter jeg her med et nøste i fanget og drømmer om fremtidige pulsvarmere? 

Det skulle visst et par strikkepinner til for å innse at jeg er sabla uoriginal. 

Åpenbaringen har preget meg siden, og gitt grobunn for ytterligere selvransakelse.

Jeg buldrer, har platespiller, digger coldbrew og lengter etter interrail. 

Fy faen, jeg har jo også begynt som DJ.

Faller alle for trender like uanfektet og tankeløst som meg? 

Finnes det egentlig en original tanke der ute?

Og hvor lenge må man sitte under fikentreet for å nå nirvana?

Slike spørsmål sirkler den gjengse HF-student som opplever selvinnsikt for første gang. 

Jeg har bestemt meg for å gi opp å streve, og heller leve som uoriginal.  

Men fy faen, jeg skal aldri spise kjøleskapsgrøt.