Jeg står med snyterne

Hei, det er meg igjen: den støyskye student.

Tidligere i år delte jeg min frustrasjon over hardhendte tastaturtastere på lesesal. 

Jeg har enda en bagatellmessig høne å plukke, nemlig med snufsende studenter i offentlig rom.  

Snufs, snufs, snufs, lyder det rundt meg på lesesal en tirsdag i september. Det foregår en strid. En kamp om å holde snørra tilbake i nesebora.

Heller inn en ut, tenker sikkert folk. Ikke på død og liv skal denne snørrklysen ut av min kropp!

Fpruuuut!

Folk snur seg i forskrekkelse. 

Bak de stridenes linjer var det en tapper og modig sjel som åpenlyst og villig snøt sin forkjølede nese.

Er det mulig? Her er det en som har brutt de sosiale normene, stått frem og blåst gørra ut av kroppen på en offentlig lesesal!?

Vet dere hva? Jeg står med dem. De som snyter nesen offentlig og åpenlyst.

De som snyter nesen offentlig bør ikke bli møtt med avsky! Slik jeg ser det, er snyterne skinnende fyrtårn i det stormende hav. De som utelukkende har bein i nesa. Ekte forbilder! 

La oss bryte opp de konvensjonelle normer og stå for vår egen snyt i stolthet. Vi er studenter. Vi har klart det før, vi kan gjøre det igjen!

Studentopprøret i 1969! Nei til atomvåpen! Viva la revolucion!

Det er mulig jeg lager storm i et vannglass, men jeg nekter å tro at det kun er meg som har tenkt tanken. 

Eller hva?

Så! Kamerater! Er dere klare for vår tids store oppgjør med det etablerte? 

Stå på barrikadene, snyt nesen og spark oppover. 

Hilsen den støyskye student.