«Kjedelig» er kjedelig

Inne i seminarrommet er luften tett, og hodepinen sniker seg innpå. Du prøver å finne motivasjon og glede til å fortsette studiet ditt. 

Så skjer det endelig.

Foreleseren sier noe som du synes er utrolig interessant. 

Yes, tenker du! Nå er jeg med igjen!

Dette studiet var jo gøy! Ambisjonene er nå store, og du skal bli best i faget. 

Du har pushet deg og holdt ut. 

Ingenting kan stoppe deg fra å fullføre studiet og bli et geni på nivå med Einstein. 

Så flekker foreleseren opp en ny slide på skjermen, og sier noe som skal endre synet ditt på faget for alltid. 

«Dette er fryktelig kjedelig, men vi må gjennom det». 

Der røk all motivasjon for i år. 

Det negativt ladede ordet fungerer som en katalysator for en gitt holdning. 

Jeg kan like så godt bare slutte på studiet når det er «kjedelig»!

Hvordan skal et menneske klare å være positiv og motivert for noe som helst når ord som «kjedelig» brukes? 

Hvem er det som frivillig gjør noe som er kjedelig? 

Det finnes selvfølgelig de som sitter inne en fredagskveld og binger Eides Språksjov (rip), men de synes ikke selv at «kjedelig» er riktig ordbruk. 

Ord er mektige våpen, bruk dem med omhu.

Vi trenger endring, og vi trenger det nå. Det farlige våpenet «kjedelig» må ut av forelesernes språk.

Kjære foreleser, ikke bidra til å gjøre studenters liv verre enn det allerede er ved å drepe motivasjonen og slukke den siste gnisten av håp som bor i oss.