Luke 7: Leseplassens dilemma

Årets avsluttende epoke er i gang. Utslitte studenter og halvleste bøker ligger strødd utover lesesalene. Og det er på lesesalene flesteparten av oss bruker tiden vår i desember.

I løpet av denne eksamensperioden har det dukket opp et spørsmål i vennegjengen: Er det greit å holde av plass til medstudenter? Og i så fall, hvor lenge?

De fleste kan vel innrømme å ha holdt av plass til en venn, eller fått noen til å holde av en til seg selv. 

Selv kan jeg i hvert fall si at jeg har gjort begge deler. 

Når man holder av plass til noen andre, og det renner inn med studenter som febrilsk leter etter en ledig stol, begynner tankene å svirre: «Burde jeg ikke kanskje la de som allerede har dukket opp få plassen ved siden av meg?». Jeg kjenner at det vrir seg i magen. 

Også er det de gangene man er så heldig at en medstudent holder av et sete til en selv. Da kan tanken ofte slå meg: «Nå må jeg komme meg raskere på skolen, så jeg ikke tar leseplassen til noen som allerede har mestret dørstokkmila». Og det ender opp med at man løper hysterisk opp bakkene på Høyden i pistrete pøsregn i frykt for å virke som tidenes drittsekk. 

For dem som kjemper seg ut døren tidlig hver morgen for å skaffe seg plass, kan det være krevende å forholde seg til at sidemannen kommer to timer senere og likevel får plass, fordi kameraten har lagt jakka si på stolen til høyre for seg.

Samtidig er det urettferdig at man skal få premie for å være A-menneske. Det er ikke alle som klarer å gledelig møte opp på lesesalen 06:45. 

Det kan være vanskelig å finne ut av hvor grensen skal gå – og ikke er det sikkert man noen gang finner svaret heller.

Jeg titter på klokka og innser at den allerede har bikket 12. Oi... da er det kanskje på tide å komme i gang med lesingen. 

Spørsmålet om hvor lenge det er lov å holde av plass blir kanskje aldri besvart. Heldigvis er det snart ferie. Da kan vi ta oss en velfortjent pause fra å stille oss selv de store, eksistensielle spørsmålene.