Luke 15: Samboerskap

Ro, orden, chill og mak. Slikt bugnet det av før. Men når forholdet tar det gedigne spranget inn i samboerskapet blir det meste endevendt. 

Misforstå meg rett. Det er mye man får i et samboerskap som man ikke hadde hatt som eneboer. 

Poser under øynene for eksempel. Store, som om de skulle vært fra ukeshandlinga fra Kiwi nedi gata. 

Kjærester sover urolig og snorker, nemlig, som suggererende dieselaggregat, dimensjonert for å holde liv i en hel festival.

Hybelkaniner nok til en fet og intetsigende utstilling på Kode får man òg. Kjærester vasker nemlig ikke. Ikke så mye som de sier de skal.

På de dagene man ikke selv briljerer, får man udugelig mat. Og med kokkekunster som knapt er utviklet siden sølekakemakeriet i barnehagen, insisterer de på å invitere en syv-åtte over på middag. Når attpåtil ingen skal ekskluderes blir det fort en ti-elleve. 

Med det får du også påtatt godt gemytt. Kjærester skal nemlig ha en til å være interessert i hva enn de har å varte opp med av bekjentskaper – enda så snåle de er.

Med samboerskapet kommer også en del nye formaninger. Man skal lange ut, i det vide og det breie, om hva dagene har bydd på. Fisen skal slippes på do. Fasaden av nyforelskelsen skal opprettholdes til enhver pris.  

Nei, samboerskap altså. Det skal du være aldeles forsiktig med. Tro meg. 

For mitt vedkommende må jeg i kveld stålsette meg for spontan julekos. Hele Sandviken er invitert på grøt og gløgg.