Luke 21: Hva er greia med Twitter?

Jeg skal ikke juge, det er ganske gøy at Elon Musk tar med seg en vask inn på Twitter-kontoret og sier «let that sink in». Han har åpenbart et skarpt blikk for internettkultur (og elektriske biler). 

Mindre gøy er det at voldsomt mange i den amerikanske supermakten ikke stoler på etablerte medier lenger. 

Sist lørdag traff jeg en hyggelig klimafornekter (63). Midt i praten om Skansedammen på 60-tallet og at barn ikke lenger leker slik han gjorde, bryter han ut: «og du kan hvertfall ikke stole på mainstream media».

Ifølge Musk er vi media nå. Jeg og mine venninner, som ikke vil innrømme at vi er Gen Z, er nå de etablerte mediene. 

Det tweetes: «Hvem skal stoppe meg fra å spise risengrytsgrøt i dag også». Tygg litt på den.

«Regimet i Syria skulle hatt brodder». Løsningsorientert? 

Meningen er å tenke uten hemninger på internett, og det gjør verdenslederne også. 

Her om dagen tweetet Musk en meme. Den sier at om du ønsker et ligg må du bare spørre henne om horoskop eller sende ham memes. I januar 2018 tweetet Donald Trump om at hans atomknapp er mye større enn Kim Jung Uns atomknapp. 

Også tweeter Musk "let that sink in" igjen, liker etter at Trumps seier ble tydelig. 

Trump har utnevnt Musk til å bli en slags effektivitetsminister under hans presidentskap. Når man tilsynelatende kan drive verdenspolitikk og legge ut memes om å få pult med samme konto, på samme plattform, er det noe som skurrer for meg. 

Jeg stoler på etablerte medier, også når de forteller meg at Trump etter valgseier sier «politikk er vanskelig, men det er en fin verden i dag». 

Men vi lever i en verden som ser mer og mer ut som Black Mirror, og kanskje det at jeg ikke skjønner en dritt er litt av hele poenget. 

Og Twitter er et bedre navn enn X.