Luke 6: Man blir aldri for gammel for pakkekalender

Da var det jul igjen, folkens! Med det følger det mye gøy: snø, eller nei, kanskje ikke så mye av det i Bergen… Men det blir julebrus, julebord og sist, men ikke minst: pakkekalender fra mamma.

Når man nylig har feiret 25-årsdag, så er det kanskje på tide å stille seg spørsmålet om man er blitt for gammel til å ha pakkekalender. 

Man bor ikke hjemme lenger og man er ikke like avhengig av foreldrene sine. Man har ett og et halvt bein inne i voksenlivet.

Men er det ikke nettopp derfor man trenger pakkekalender?

Den skal minne deg om hvor koselig det var med jul i barndommen og det gir deg den lille spenningen i hverdagen når du endelig skal finne ut av hva som gjemmer seg i neste pakke. Det gjør eksamensperioden litt mindre uutholdelig.

Alle vet at det ligger mer omtanke bak en pakkekalender enn en sjokoladekalender (som jeg sannsynligvis ville spist opp første uken uansett).

Denne teksten skriver jeg mens jeg gomler på den lille posen med godt og blandet som jeg fikk i dagens luke. En solid start som viser at mamma fortsatt kjenner meg bedre enn de fleste. 

I morgen venter det kanskje en tyggispakke, en kaffekapsel eller, hvis hun har vært i ekstra godt humør, en halvliter med Hansa.

For en gambler med lav månedsgrense på Norsk Tipping er dette fort den eneste spenningen jeg får i siste halvdel av desember.

Jeg vet at det er mange der ute som ikke bor i nærheten av foreldrene sine og som ikke har muligheten til å få tilsendt en pakkekalender.

Til dere dedikerer jeg den siste biten i godteposen som snart er tom.