Luke 8: Gi rom for høytid

Det er andre søndag i advent, og apropos høytid vil jeg minne om viktigheten av disse stundene det blir stadig lengre mellom. Følelsen og opplevelsen av høytid er høyst fraværende i de fleste unges liv.

Agnostiker til tross går jeg av og til i kirken for å kjede meg, eller kanskje snarere for å bli underholdt av kjedsomheten. Det er lange orgelstykker, gjentakende liturgisk oppramsning og store, eksistensielle spørsmål.

I dette rommet opplever jeg en tilstedeværelse og imøtekommenhet som er langt fra den dagligdagse omgangsformen. Spisse kommentarer, morsomme anekdoter fra egne og andres liv. Tull og småprat er både viktig og gøy, men nærer ikke et helt menneske. Prester er dessuten undervurdert som samtalepartnere, de fungerer som gratis psykologer uten venteliste, og tåler at man man preges av store spørsmål uten å ha en diagnose.

Lettbeint underholdning dominerer i TV og på nett og overfladiske verdier er rotfestet som en suksessfaktor. Men det er ikke gull i alt som glimrer. Det er både rimelig og betimelig å ønske seg seriøsitet og rom hvor tyngre tematikker tas på alvor, lørdagskveld med Erik Bye er dessverre en saga blott. I en flyktig og hurtig hverdag trenger vi å trekke linjer mellom fortid og fremtid, finne holdepunkter og mening, kjenne hvor skoen trykker, se ting i lys av hverandre, tenke lange og uavbrutte tanker. Kjede oss. 

Noen deler av livet er og bør være høytidelig. Noen opplever høytid i naturen, andre i hellige bygg. Noen i det enkle, andre i det ekstreme. 

Gi rom for høytid, det er på høy tid.