Noahs winter arc

Har du også venner som plutselig har forsvunnet i flere måneder for så å komme tilbake som en Jesus-lignende skikkelse med sixpack?

På samme måte som tykke bjørner går flere av mine venner og bekjente i hi om vinteren. Uten videre forklaring kalles de til deres skjebne: å ignorere de fleste av vennene deres i månedene oktober til februar. 

Selvforbedringsprosjektet, den nesten-religiøse tradisjonen, tar høyestet. Som dyr som flykter fra syndefloden er de borte. 

Arcen lever bokstavelig talt et navlebeskuende liv i denne perioden. Det er kun speilene på innsiden av landets mange treningssenter som ser dem.

Hvis man en sjelden gang møter en av dem ønsker vedkommende å gi deg dårlig nok samvittighet til å bli med. 

Det virker som at dette fenomonenet for det meste inntreffer hingster, værer og okser, altså menn. Kvinner skjønner at uansett hvor hardt man jobber i fire måneder kommer misnøyen aldri til å stilne. 

En «(character-)arc» betyr at karakteren er fundamentalt endret, men dette gjelder ikke de som har en winter arc. Du er det samme helt eller delvis ræva mennesket, både med og uten steinhard kjernemuskelatur. Syndefloden kommer og tar deg uansett.

Men kanskje Gud har troen på winter arc-en og at det er i menn sin natur å forbedre seg selv i vintermånedene. Kanskje Gud sender regnvær og høststormer nettopp av den grunn, for å jage dem inn på treningssenteret. Han tar riktignok litt for hardt noen ganger, for enkelte menn tolker oppgaven bokstavelig, og bruker vinteren til å bygge faktiske arker, som i Noahs tilfelle. Men det er mye god trening i snekring og båtmakeri.