Årets nyord: «Khronifisering»

Gjennom mine år som journalist er dette en av mange lærdommer jeg sitter igjen med: Gøye kilder er, som regel, gode kilder. Folk som snakker rett fra levra og uten filter – de har jeg sansen for. Disse er ikke de jeg vil snakke om nå.

De jeg vil snakke om er i det motsatte hjørnet av bokseringen, så å si. For mens vi i kulturredaksjonen i Studvest ofte er velsignet med sitatbomber av rang, finnes det også en annen virkelighet. En virkelighet av økonomiansvarlige, administrasjonskonsulenter og, gud hjelpe oss alle, prorektorer for utdanning.

Dette er utdanningspolitikkens verden, og territoriet til utdanningspolitikkens fjerde statsmakt, den fryktede nettavisen Khrono.

Én ting må presiseres før vi går videre. Nyhetstitler for dummies lyder omtrent så: Bruk pekeord; bruk tall; unngå lange og rare ord; vinkle på folk, ikke system. Verre er det ikke.

For mens resten av oss prøver å gjøre titlene våre så lettfattelige og interessante som mulig, har Khrono valgt en annen vei – en mørkere vei. Veien som innad i Studvest har blitt kjent som khronifisering.

• Les også Luke 1: Gavekort – djevelens gave.

Og mellom alle utredningstiltakene, administrasjonsutfordringene og utdanningsproporsjonalitetsvurderingsvedtaksendringsforslagene, finner vi selve perlen blant perler: Et leserinnlegg med den aldeles spinnville tittelen «Fra forskningsbasert til forskningsintegrert undervisning». Gøy, hva?

Denne lille skjønnheten kommer nettopp fra UiBs egne kjære prorektor for utdanning, khronifiseringens dronning og høye beskytter, Oddrun Samdal. Og vi siterer:

«Metodekompetanse forbereder studentene på kjerneaktiviteter i arbeidslivet knyttet til å kunne vurdere eksisterende kunnskapsgrunnlag(…)». Smak litt på den.

Det som er så genialt med akkurat dette leserinnlegget er at det skinner igjennom hvor fornøyd Oddrun virker med tittelen sin. «Dæven, Oddrun, klapp deg selv på skuldra for denne» tenkte hun sikkert. «Forskningsintegrert, hehe – den var jommen lur».

Mye av det samme går igjen i nyhetsartiklene Khrono serverer. En kjapp titt på nettsiden gir oss blant annet «Politihøgskolens styre håper Stor­tinget skal sikre styrets auto­nomi. Sliter med å få gehør,» for ikke å snakke om «Randi Hagen fikk pris for universell utforming av nett­­løsninger».

Det er heller ikke bare i khronifiseringens høyborg at dette språket finnes. Khronokabularet har også tidvis sneket seg inn i Studvests edle spalter, tross iherdig motstand fra redaktørlaget.

Her kan spesielt studentpolitikere og et par økonomiformidlinger se etter to ganger. En og annen utelivsbaron bør også føle seg truffet (jeg ser på deg, herr «optimal eksekvering»).

Spørsmålet jeg tar meg selv i å stille oppi alt dette, er hvorfor. Hvorfor er det et mål å snakke som en datamaskin som har lært seg norsk utelukkende ved å høre på intervju med Per Mathias Høgmo? Hvorfor ikke bare snakke som vanlige folk?

Derfor:

Kjære Språkrådet.

Dette er egentlig to spørsmål.

1. Kan ikke vi lage en eller annen form for lov? En stor og deilig en, som forbyr ordene «vedtak», «utforming», «strategi» og «utredning» brukt i intervjusammenheng? Strafferamme kan dere bestemme selv, eller Høyesterett eller hvem det nå er som gjør sånt.
Kanskje de kan vaske koppene på Studvest-kontoret mens vi står i ring rundt og roper dårlige titler til dem? Det bruker jeg innimellom å fantasere om når jeg er alene under dynen, Språkrådet, og det hadde gjort en stakkars redaktør veldig glad.

2. Angående begrepet «khronifisering». Litt morsomt, eller? Treffende også, hva? Hadde jo vært veldig koselig med årets nyord, bare så det er nevnt. Eller et diplom eller noe. Whatever. Eh, hva som helst. Sorr Unnskyld.

Deres største fan
Håvard