– Balanserer hårfint mellom det absurde og det gjenkjennelige

Det er 20 år siden den stolte revytradisjonen på Dragefjellet først fant sted. Nå er revyen tilbake, i form av «Så skjedde det som ikke skulle skje», regissert av Viktor Kasa og Johanne Braarud. 

Kort fortalt handler revyen, relativt selvforklarende, om alt som ikke bør skje. Enten pengene på satsebussen som var helt bortkasta, eller turen innom markedet i Wuhan som gikk skeis. Det som kan gå galt, går galt, med andre ord.

Skeptisk anmelder

Det må sies at jeg var litt skeptisk i det jeg gikk inn i lokalet. Selv har jeg aldri vært på revy før, og så vidt hørt om begrepet, og var derfor klar over at hva som helst kunne møte meg. Men med noe godt i høyrehånda var jeg på gli, og det tok ikke mange minuttene før jeg var fullstendig solgt.

Etter en kort introduksjon av konseptet og skuespillerne, var vi i gang med et forlatt foodora-bud som sto alene på scenen. Her forstod jeg at humoren til skrivegruppa var nokså absurd; nøyaktig slik jeg liker det. 

Resten av showet besto av dansing, synging, skuespill og livemusikk. Og siden det ene stadig avløser den andre, får man ikke tid til å kjede seg mellom slagene. Jusstudentene hadde også lagt inn flere sangnumre.

For en revykjenner er dette kanskje dagligdags, men nå er det slik at jeg ikke har noe å sammenligne med, og fascinasjonen var stor fra ende til annen.  

Fra grisegutter til antisemittiske hvalrosser

Jeg fikk beskjed fra revyvante-venner om å forvente mye spisset satire og parodiering. Og heller ikke her skuffet jusstudentene. 

Enten det gjelder innpåslitne gutter på dansegulvet, advokater med et skutt moralkompass eller gameshow-verter på sjekkern. Den skarpe humoren treffer hver gang. 

Her ser vi blant annet en rettssak hvor den tiltalte, spilt av Henrik Aksnes, har vært klåfingret på dansegulvet. Det begynner å se ganske mørkt ut når aktor legger frem argumentene sine. Heldigvis for han, var også grunnlovsfedrene glad i å «kødde litt». 

Skuespillerne sparer ikke på kruttet utover kvelden. Med egenkomponerte sanger om et kjent fjes som trenger togbillett til Voss, eller TV-serier om pingpong-kamper der man ikke hadde forventet det.

Når en sketsj er over sitter jeg spent og venter på den neste. 

Men jeg skal ikke avsløre det hele. Det jeg kan legge til er at også bandet spilte plettfritt gjennom kvelden. Sammen med sangerne fra sidelinjen ble det stadig spilt god musikk som holdt stemningen oppe. 

Ønsker du en morsom kveld med god underholdning, er jusrevyen stedet å dra. Det er en strålende revy, som balanser hårfint mellom det absurde og det gjenkjennelige. 

Men husk at jeg ikke aner hva jeg snakker om. 

Har du fått med deg disse?

• Arrangerer unik festival: – Dette er musikk jeg har hørt toppen én gang tidligere i Bergen
• – På eit tidspunkt må vi sjå på kvarandre og tenkje «det er ingen som kjem for å redde oss»