BSI holder ikke mål

Det er i hovedsak to byer som kniver om utmerkelsen som «Norges beste studentby»: Bergen og Trondheim. I de respektive byene kan studentene velge mellom utallige studentorganisasjoner de kan bli en del av. De troner også øverst på listene hva angår studenttrivsel. Fra fjorårets SHoT-undersøkelse kommer det fram at Bergen kan skilte med at 87 prosent av studentene i byen trives. I Trondheim oppgir hele 91 prosent at de trives som student i bartebyen.

Jeg har en bachelor i biologi fra NTNU så jeg har et godt bekjentskap til Trondheim og studentlivet der. Nå har jeg begynt på journalistikk her på Universitetet i Bergen (UiB), og har så smått begynt å bli kjent med studentbyen her også. Det er midlertidig én forskjell som jeg har lagt merke til vedrørende studenttilbudet i Bergen og Trondheim: Idrettsforeningene i de respektive byene, Bergen Studentidrettslag (BSI) i Bergen og NTNU Idrettsforening (NTNUI) i Trondheim. På NTNU er omtrent 36 prosent av studentene med i universitets idrettsforening NTNUI, sett fra tall fra deres nettside. I Bergen er oppslutningen rundt studentidretten mye lavere. På UiB, som er den desidert største høyere utdanningsinstitusjonen i Bergen, er under 10 prosent av studentene medlem i BSI! Hva kan denne forskjellen komme av?

• Les: BIS Bergen-styret innrømmer feilvurdering

Idrett er en sentral del av mange studenters hverdag, og her mener jeg Bergen ligger milevis bak sin «hovedkonkurrent» i Trondheim. På NTNU er idrettsforeningen utrolig godt integrert i universitets identitet. Fargene NTNUI pryder seg med, grønt, svart og gul, er blitt et kjennetegn for NTNU i sin helhet. Overalt hvor man går på Gløshaugen, hovedcampusen til NTNU i Trondheim, ser man stands, flyers og flagg med de symbolske fargene som signaliserer at her, i NTNUI, er det alltid noe som skjer. Det er en institusjon med plass og tilbud til alle. Da jeg begynte på NTNU i 2016 var NTNUI noe av det første jeg ble introdusert for, og det ble fort en viktig brikke i min studenthverdag i Trondheim.

Det samme kan jeg dessverre ikke si om BSI da jeg som fersk Bergensstudent i august ankom høyden og Studentsenteret for første gang. I min jakt på fotballklubb i min nye studieby, tenkte jeg at BSI ville være et naturlig sted å starte. Det var det altså ikke. BSI-fotball har to lag, ett herrelag og ett damelag. Ettersom nettsiden ikke har noen informasjon om herrelaget, slet jeg med å finne ut hva tilbudet var. Jeg ble fortalt at herrelaget omtrent utelukkende spiller futsal eller syverfotball, og at de ikke hadde et tilbud for de som ville spille elleverfotball. Det å ikke ha et tilbud om elleverfotball i en studentby som Bergen, i Norges mest populære sport, tror jeg er en tapt mulighet for BSI i å skape et lag studentidretten kan samles rundt. 

• Hør på Studcast: Homo-omvending på NLA, BIS-gate og grisehus

Ved siden av manglende tilbud rundt landets mest populære sport er det tydeligvis flere deler av BSI som kommer til kort. Mot slutten av august gjorde jeg intervjuer med flere førsteårsstudenter ved UiB hvor jeg spurte hva de syntes om idrettstilbudet til BSI. Kun to av de syv jeg intervjuet hadde i det hele tatt hørt om BSI, de andre fem visste ikke hva BSI er eller hva de tilbyr. En av de to kjente kun til BSI fordi søsteren var med, ellers hadde hun ingen kjennskap til institusjonen. Dette er riktignok en liten sample size, men jeg tror likevel det er representativt for hvor laber oppslutningen og stemningen er rundt BSI blant Bergensstudentene.

Det kan virke som at problemet til BSI er at det er en institusjon studentene ikke bryr seg om. Merkevaren «BSI» er rett og slett fraværende. Studentene trenger incentiv fra BSI for å skulle legge merke til og igjen danne oppslutning rundt studentidretten, slik det burde være. I dette tilfelle tror jeg BSI med fordel kan rette blikket nordover og ta lærdom fra NTNUI og deres tilstedeværelse og idrettstilbud. Her har nemlig Bergen mye å ta igjen for å nå opp til sin arge studentrival, Trondheim.

• Les: Tillitsvalgte studenter mottok eksklusive fordelskort