Da campingvogn-drømmen ble til virkelighet

«Det var ikke så gøy å våkne i en iskald campingvogn, alene på campingplassen og ikke ane hvordan man skulle fikse problemet».

Drøye tre timer nordøst for Bergen, speiler fjellene seg i den iskalde fjorden ved Lærdal Ferie- og Fritidspark. Noen av dem er fortsatt snødekte. I solveggen sitter student Kristin Lysebo med en nybrygget kopp kaffe i hånden.

Kollektivet i Bergen er byttet ut med en campingvogn.

Her skal hun bo de neste månedene mens hun er i praksis i Lærdal.

Lysebo er på sitt første år på ergoterapi-studiet ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Hun har alltid vært glad i friluftsliv. Da hun fikk praksisplassen i Lærdal så hun muligheten til å realisere noe som bare virket som en fjern drøm.

– Jeg skal ha en sommerjobb en time unna hjemme, og hadde lekt litt med tanken om å bo i campingvogn. Da jeg fikk plassen i Lærdal tenkte jeg: Hvis jeg kjøper campingvogn nå, så kan jeg bruke den både i sommer og i praksis.

Jakten på et hjem

Å finne et sted å bo for en kort periode kan både være dyrt og vanskelig.

Studenter som får ekstra boutgifter i forbindelse med praksis, kan få opp til 5.000 kroner per måned i kompensasjon, ifølge Bjørg Kristin Selvik, Prorektor ved HVL.

Ordningen bunner i gratisprinsippet, som skal sørge for lik tilgang til utdanning.

– Det finnes mange kreative studenter der ute. Jeg har også hørt om studenter som har bodd i campinghytter, svarer hun når hun får høre Lysebos løsning.

Lysebo har allerede snakket med venner om ideen.

Nå manglet hun bare klarsignal fra foreldrene.

– Jeg lurte litt på hva foreldrene mine kom til å tenke, men de var faktisk kjempegira fra starten.

Jakten på Lysebos nye mobile hjem var nå i gang. Konkurransen var stor, og hun skjønte fort at det gjaldt å være tidlig ute. En time etter at campingvognen var langt ut for salg, ringte Lysebo til eieren.

«Fungerer alt? Hvordan ser den ut?»

Dagen gikk. På kvelden var vognen kjøpt. Det neste som sto igjen var å hente den.

– Spenningen økte i løpet av den syv timers lange kjøreturen til Sunnmøre, for jeg hadde jo ikke sett den før jeg kjøpte den, sier Lysebo.

Tidslomme

Når du med bøyd nakke trår inn i campingvogna, skrus tiden 40 år tilbake. Spisekroken er innrammet av nøttebrune overskap og en frynsete, rød maljekappe. De avlange vinduene er pent omfavnet av blondegardiner. Den nyeste mote da alle gikk rundt og nynnet på «Take on me». Gardinene har, som A-ha, falmet litt med tiden.

Studenten ser ut i rommet og forteller at hun har planer om å gi vogna et malestrøk. Der hun sitter i spisekroken, løfter hun på et lyst teppe som skjuler de brun-røde sofaputene. 

– Altså, det var ikke en eneste ting her inne som ikke var brunt da jeg kjøpte den, sier hun.

Langs maljekappen henger en lyslenke med stjerner i forskjellige farger som bryter med det ellers mørke temaet. Campingvogna har nemlig fått navnet Karlsvogna.

– Jeg tenkte jeg skulle male navnet utenpå vogna, sånn at andre kan se hva den heter. Og kanskje stjernetegnet også, sier hun.

Alene på campingplassen

Lysebo peker ut gjennom vinduet bort på et gult trehus. Her befinner betjeningen seg. Utenom dem er hun som regel den eneste på campingplassen i ukedagene.

Overgangen fra å bo i kollektiv til å bo alene i campingvogn har vært stor.

– Jeg savner å komme hjem til et fullt hus, med allsang og dansing på stuegulvet. Det er nesten så jeg også savner alt kaoset som kommer med det å bo fem jenter sammen, som for eksempel fullt tørkestativ og 20 par sko i gangen.

Det er særlig på kveldene at det blir ekstra stille. Da har det hendt at hun har ringt kollektivet over Facetime. Plutselig føles det ut som at gjengen er samlet i spisekroken.

– Men når jeg sitter her inne i vognen med lyslenke og stearinlys, og koser meg en film eller bok, da glemmer jeg litt at det er mørkt ute. Med lyslenker blir alt bra, sier hun.

Når helgegjestene kommer trillende inn, forsvinner stillheten. Hun trekker spesielt frem et møte med en familie som hadde parkert ved siden av henne og Karlsvogna. Da de så at hun satt alene hadde de funnet frem en ekstra krakk og invitert henne inn på middag.

–  Folk er så åpne og hyggelige. Alle gjestene har campingen til felles, og da er det veldig lett å falle i snakk.

Bratt læringskurve

Lysebo smiler tankefullt når hun forteller at hun ikke hadde noe særlig kunnskap om campingvogner før hun bestemte seg for å kjøpe en. Varmesystemet bød spesielt på utfordringer, og Lysebo forteller at hun har brukt mye tid på campingvogn-forumer.

– Læringskurven har vært bratt.

– Føler man seg ikke litt alene når man våkner som den eneste gjesten på en campingplass i en iskald campingvogn?

– Jo, men da er det jo ekstra gøy når man får det til. Jeg har også fått en del hjelp fra pappa over Skype, sier hun.

En enklere livsstil

Med sokker i sandalene tusler Lysebo de 30 meterne bort til det gule betjeningshuset. I hver hånd dingler det en tom vanndunk som hun fyller fra en kran på husvegggen, og bærer tilbake til vognen.

– Det er fint å kunne leve litt enklere og, sier hun.

Gjennom Hald Internasjonale Skole, reiste Lysebo til Kenya i 2019. Der bodde hun sammen med en kenyansk kvinne i tre måneder. For studenten var dette en lærerik opplevelse. Hun forteller at hun syntes det var fint å se at man kunne klare seg med en del mindre enn det man har i Norge.

I Kenya ble Lysebo vant til å dusje med bøtte, og klesvasken ble tatt for hånd. Det gjør hun også på campingplassen.

– Jeg tror jeg ble veldig glad i den livsstilen om ikke alltid måtte ha det nyeste, å oppgradere alt og å ha mest mulig.

Tett på naturen

Kaffen settes til å koke på den elektriske bærbare komfyren. «Take on me» er byttet ut med P3morgen som fyller Karlsvogna med latter og musikk. Frokosten nytes før hun ruller inn til praksisplassen på longboardet sitt. Dagene i praksis er lange, og hun forteller at hun ofte er sliten når hun kommer hjem igjen.

I helgene har hun fri og da skrus tempoet ned. Dagene går til å sitte i solveggen, lese bok i hengekøye og å planlegge fjellturer.

– Det er deilig det, sier hun og smiler bredt.