Dårlige søkertall for lærerutdanningene

Mandag 24. april ble søkertallene for høyere utdanning publisert. For lærerutdanningene over hele landet er det dyster lesning.

• Grunnskolelærerutdanning 5.-10. har en nedgang på 35,5 prosent
• Lektorutdanningene har en nedgang på 23 prosent
• Grunnskolelærerutdanning 1.-7. har en nedgang på 22,4 prosent
• Barnehagelærerutdanning har en nedgang på 16,5 prosent

Tallene gjelder førsteplass på søkerlista.

– Jeg synes det er trist, men jeg er dessverre ikke overrasket. Det har vært en trend over lengre tid at færre søker seg inn på lektorprogrammet, og utdanningen har blitt nedprioritert fra høyere hold. I tillegg viste streiken i fjor at yrkeslivet etter utdanningen ikke er noe å trakte etter.

Det skriver Andreas Halvorsrud, leder for lektorstudentene i Bergen, i en tekstmelding til Studvest. Han mener høyere kvalitet på utdanningen, tilstrekkelig mengde praksis og høyere lønnsnivå er ting som må på plass for å snu den negative trenden.

– Har lærerutdanningene et problem med omdømmet?

– Streiken i fjor synliggjorde mange av problemene i skolen. Læreren er ikke bare en underviser – du må være sosionom, psykolog, familieterapeut og mye mer. I tillegg til et fastlåst lønnssystem, er ikke læreryrket særlig attraktivt for unge. Vi trenger et løft nå!

– Kjempeutfordrende

Ved NLA Høgskolens campus i Bergen tilbys utdanningsprogram i barnehagelærer, grunnskolelærer 1.–7. og 5.–10. Amund Langøy er prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen. Han mener den store nedgangen i søkertallene utgjør en stor nasjonal utfordring.

– Spesielt fordi vi har allerede en stor utfordring i Norge med å få tak i nok kvalifiserte lærere, sier han og legger til: 

– Det er kjempeutfordrende.

På spørsmål om hva NLA gjør for å motvirke trenden, forteller Langøy at de har fulgt utviklingen en stund, og jobber med den.

– Helt konkret har vi flyttet lærerututdanningen fra Breistein til Kalfaret. Det er kjekt på Breistein, men noe krevende å komme ut dit med kollektivtransport.

Prorektoren forteller at NLA ligger på det nasjonale snittet for nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanningen 5.–10. 

– For 1.–7. går vi litt fram fra i fjor, mens nasjonalt går søkertallene her ned 22 prosent. Dessuten går søkertallene til barnehagelærerutdanningen vår betydelig frem.

– Hva tror du er årsaken til de lave søkertallene?

– Mange synes nok det er utfordrende å gå en femårig integrert utdanning. Derfor har vi etablert flere årsstudier med innpass i lærerutdanningen for å øke studienes fleksibilitet.

– Dessuten tror jeg at fjorårets lønnsoppgjør og lærernes erfaringer fra pandemien kan ha virket negativt inn.

– I tillegg er det utfordrende å løfte frem lærerutdanningene som attraktive når det i media stadig trekkes frem økende rapportering om vold i klasserommet.

For å få bukt med utviklingen i søkertallene, tror Langøy at det må fattes tiltak på nasjonalt nivå.

Større nedgang enn snittet ved UiB

– Det er veldig synd, og naturligvis alvorlig at søkertallene til lektor og lærere har gått ned. Samtidig er det ikke helt overraskende.

Det sier konstituert leder for Lektorsenteret ved Universitetet i Bergen (UiB), Endre Brunstad, til Studvest.

Han peker på at mindre interesse rundt utdanningene har vært en tendens over tid. Brunstad trekker fram de samme årsakene som Langøy for at situasjonen er som den er.

– Realitetene i dette, hvor dårlig lønna faktisk er, og hvor mye vold det er i skolen er én ting, men det er i hvert fall skapt et bilde som gjør det lite attraktivt å søke seg til lærerutdanningene.

Den nasjonale nedgangen for lektorutdanningene er på 23 prosent. I år har UiB hatt en større nedgang en snittet, tilsvarende 35 prosent.

Det mener Brunstad har med å gjøre at de hadde bedre tall enn nasjonalt for noen år siden, blant annet i forbindelse med det nye lektorprogrammet i sosiologi, og at det dermed er naturlig at de ligger under landssnittet i år.

– Vi kan ikke se noen annen årsak enn det, så vi må arbeide mer med rekruttering, sier Brunstad og nevner tilstedeværelse på skoler, direkte kontakt med potensielle søkere og tydelighet på sosiale medier som mulige tiltak.

Vet lite om årsaker

Høgskolen på Vestlandet (HVL) tilbyr utdanning innen både grunnskolelærer fra 1-7 klasse, 5-10 klasse og barnehagelærer. Også hos dem er det nedgang på alle studiene, forteller dekan ved fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Asle Holthe.

Nedgangen på grunnskolelærerutdanningen 5.-10. klasse er nedgangen 40 prosent. Det er større enn den nasjonale trenden på 35 prosent.

På grunnskolelærer 1.-7 .er nedgangen ved HVL litt mindre enn den nasjonale trenden, med 18,9 prosent færre søkere. Trendene på barnehagelærer-studiet er også nedadgående med 14,5 prosent frafall, men litt bedre enn nasjonalt, hvor trenden er på 16 prosent. Holthe tror årsakene er sammensatt.

– Det ligger flere forhold bak disse tallene. Men det handler nok først og fremst om rekruttering til yrket og oppfatning av læreryrket.

– Hva tror du er årsaken til den dårlige oppfatningen av læreryrket?

– Vi vet veldig lite om det. Alle som søker seg til høyere utdanning har gått på skolen i 13 år selv, og gjort seg sine egne observasjoner. Det venner søker kan påvirke, i tillegg til trender i samfunnet og internasjonale trender.

– Hvordan jobber dere ved HVL for å rekruttere flere lærerstudenter?

– Vi rekrutterer på vanlig måte. I tillegg har vi deltatt i et nasjonalt prosjekt om å rekruttere flere menn og flere med fremmedkulturell bakgrunn. Og deltatt i kampanjer på vegne av staten, sier Holte og legger til:

– Her må det nasjonale tiltak til. Dette handler ikke om hva en enkelt institusjon kan gjøre.

• LES OGSÅ: ANMELDELSE: Kule damer med silkemyk harmoni    
• LES OGSÅ: NLA flytter: – Kan bli problematisk med enda mindre plass